Smerte – vanskelig å leve med, umulig å leve uten

Du tenker kanskje at det er en velsignelse å ikke være i stand til å føle smerte? Ingen tårer, ingen smertestillende midler, ingen vondter. Sannheten er at det å ikke være i stand til å føle smerte er svært farlig.

Smerte forteller deg når du har presset deg for langt, når du er i en situasjon du må komme deg ut av, og når noe er veldig galt. Hvis du trår på et stykke glass eller slår hodet for hardt, vet du ut i fra din egen opplevelse av smerten at noe er galt. Men hva hvis du aldri følte det?

Smerte er en livsviktig mekanisme kroppen har for å beskytte seg selv mot omgivelsene rundt. Dette alarmsystemet varsler hjernen via sensoriske nervefibre når kroppen står i fare for vevsskade. Noen få hundre mennesker i verden lider av en medfødt sykdom som gjør de ute av stand til å føle smerte. En genetisk mutasjon er årsaken til at de sensoriske nervefibrene som sender signaler fra kroppen til hjernen og ryggmargen, ikke er tilstrekkelig utviklet. Dette fører til at man ikke kjenner følelsen av smerte, varme, kulde eller andre nerverelaterte følelser. Som for eksempel stimuli av strekkreseptorene i urinblæren, som gir signal om behovet for å urinere.

 

Smerte er en livsviktig mekanisme kroppen har for å beskytte seg selv mot omgivelsene rundt.

Lidelsen har navnet CIPA, som står for congenital insensitivity to pain with anhidrosis. Dette oversettes gjerne til medfødt følelsesløshet overfor smerte. Halvparten av alle CIPA-pasienter dør før de fyller tre år. Smerte er alarmknappen i kroppen. Den forteller oss at noe er galt. CIPA-pasienter kan for eksempel brekke et ben uten å merke det, og de kan lide av livstruende sykdommer som akutt blindtarmsbetennelse uten å vite det. Hvis slike lidelser ikke blir tatt under behandling, kan de føre til at pasienten dør.

I tillegg til fravær av smertefølelse og opplevelse av ekstreme temperaturer, bringer også lidelsen med seg manglende evne til svetteutskillelse (anhidrose). Svette er kroppens egen mekanisme for avkjøling, og fravær av denne egenskapen forårsaker ofte tilbakevendende høy feber og heteslag som et resultat av en for høy kroppstemperatur. Slik overoppheting kan i verste fall resultere i organsvikt og død hvis man ikke får senket kroppstemperaturen på andre måter.

De vanligste skadene blant pasienter med CIPA er likevel brudd og brannskader, og man vil gjerne kunne gå lenge med uoppdagede skader. Andre svært vanlige lidelser for CIPA-pasienter er betennelser og problemer knyttet til leddene. De vil kunne utsette leddene for ubehagelige liggestillinger, som ellers ville utløst ubehag og smerte hos friske individer og ført til at man endret kroppsstilling.

CIPA er en uhyre sjelden sykdom som kun rammer 1 av 125 millioner personer, men hva gjør man for å behandle sykdommen hos de som er så uheldig og får den? CIPA har per i dag ingen kur. Behandling vil som regel gå ut på å minimere risiko for skade, bevisstgjøring av nødvendige forhåndsregler og en individualisert plan for å ta hånd om egne symptomer. Særlig for barn er det vanlig med øyebeskyttelse, da barn kan finne på å klø seg i øynene så hardt at det oppstår skade. Det er også kritisk med faste rutiner for sjekk av skadetegn på egen kropp, og at man tidlig lærer seg å rutinemessig sjekke for blod, skader og tegn til skjevstillinger i bein og armer.