Alexa, vil du ta over verden?

Max Amordeluso, Sjefsevangelist for Amazon Alexa, holdt et foredrag på Nordiske Mediedager i Bergen 3. mai. Og der var jeg, nyfrelst. Tenk, etter en lang dag full av mas kan du slenge deg på sofaen og bare si: Alexa, can you read Harry Potter loud for me? For en drøm! Men vent, stopp en hal (hehe)! Er dette virkelig en drøm? Eller er dette et mareritt i drømmeklær?

I’m sorry, Dave. I’m afraid I can’t do that
– HAL9000

Ok, la oss spole litt tilbake. Hva er Alexa?

Alexa

Alexa er en av flere virtuelle assistenter som har kommet til det norske markedet. Andre eksempler inkluderer, men er ikke begrenset til Apples Siri, Windows Cortana og Google Assistant. Virtuelle assistenter fungerer ved at de forstår menneskelig talespråk. Dette er ikke noe nytt, i en sketsj fra begynnelsen av 2000-tallet gaulet Harald Eia “ring Einar!” inn i mobilen sin. Det var gøy med datamaskiner som hørte feil da, og det er gøy med datamaskiner som hører feil nå:

Det som er nytt er at det nå produseres egne maskiner basert på på VUI (Voice User Interface), såkalte smarthøytalere. Disse høytalerene kan du plassere rundt i huset ditt, og skal nå ha en rekke egenskaper. Dette blir omtalt som et paradigmeskifte:

Tekstbasert brukergrensesnitt (TUI)→Grafisk brukergrensesnitt (GUI)→Nett→Mobil→VUI

Påstanden er altså at vi nå i mye større grad vil basere bruken av datamaskiner på stemmestyring. Hvor realistisk er dette? Dette spørsmålet har et ganske enkelt svar; veldig. Det er ikke stort poeng i å diskutere det en gang, stemmestyring kommer til å bli mer og mer tilgjengelig i årene som kommer. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg umiddelbart blir en konspiratorisk gammel gubbe. Tankene flyr til Orwells 1984, til globale megaselskaper som kjøper og selger personlig informasjon som om det var en råvare og selvfølgelig til HAL9000, den ubeleilig mannevonde kunstige intelligensen på romskipet i 2001, en romodyssé.

Men er denne frykten berettiget?

Dette spørsmålet har ikke noe enkelt svar. Først: det er ingen grunn til å gå av skaftet. Uansett hva Elon Musk sier (“[…]produce something evil by accident”—including, possibly, “a fleet of artificial intelligence-enhanced robots capable of destroying mankind.”, Vanity Fair/Maureen Dowd) er det ingen reell grunn til å frykte robotapokalypse helt ennå. Mer reell er frykten for at uvedkommende skal få tilgang til mikrofonene og eventuell lagret data. Det er her jeg mener det blir litt komplisert. For å diskutere nøyaktig hvordan Amazon forsøker å forhindre dette må vi bli en smule teknisk. Hvis dette ikke interesserer deg kan du se på Alex Jones som “intervjuer” Alexa om hvorvidt hun jobber for CIA.

Privatlivet

Amazons smarthøytalere, som Echo, har flere innebygde mikrofoner. En av disse mikrofonene er alltid på. Den tar opp og skriver over et snaut sekund med lydopptak, og skal bare fange opp våkne-kommandoen. Denne mikrofonen skal i prinsippet ikke ha mulighet til å høre mer enn ett sekund med lyd. Denne mekanismen skal forhindre at du har en creepy tyvlytterobot i stua. Når Alexa så våkner fyrer de andre mikrofonene opp, og interaksjonen din med Alexa blir tatt opp og sendt til skyen. Kryptert, vel og merke. Men likevel er det ikke sånn at noen kan garantere for sikkerheten til informasjon du lagrer i skyen. Uansett hvem levrandøren er kan uvedkommende få tilgang, som diverse uheldige kjendiser fikk erfare i 2014. Amazon lover at du skal ha tilgang til all data som lagres, og at du selv skal bestemme hva som skal slettes og ikke. Hvis de holder det de lover er det absolutt et steg i riktig retning, men det er nok mange som ikke tenker så mye på hva som eventuelt lagres. Hvis, for eksempel, en tjeneste ikke har noen krav til hvordan passordet ditt skal se ut, ender brukere ofte med svært simple passord. Derfor stiller de fleste tjenestene krav til passordlenge, tall osv. Poenget er at det bør være en mekanisme som f.eks setter en maksgrense for hvor mye som lagres, eller lignende tiltak som også beskytter de brukerene som ikke tar stilling til personvernet. Et annet problem er at noen kan tukle med aktiveringsfunksjonen, eller at den aktiveres ved et uhell. Motivene kan være relativt harmløse, men likevel, dette kan fort vise seg å være et problem.

Konklusjon?

Jeg skal nå forsøke å runde av. Jeg er ikke helt sikker på om det går, men jeg skal likevel prøve. Personlig synes jeg tanken om et smart-hjem, der du kan kommandere termostat, lys og vekkeklokke med stemme er ekstremt kult. Jeg vil helst gjøre leiligheten min smart umiddelbart. Det er slik at vi som forbrukere må velge hvilke levrandører vi stoler på, og jeg har personlig ingen grunn til å stole mindre på Amazon enn f.eks Apple. Jeg håper jeg faller i kategorien engasjert bruker, og jeg tror at hvis man har et bevisst forhold til personvern er man relativt trygg. Det tryggeste er selvfølgelig å avstå fra all moroa, men det er ikke et alternativ for de fleste av oss. En av de tingene som virkelig gjør en virtuell assistent atraktivt for meg er muligheten til å lage egne kommandoer og at man kan installere det som tilsvarer apps. Det er altså ikke sånn at det følger med en endelig liste med kommandoer når du skaffer deg en virtuell assistent. Og for fikleglade teknoentusiaster som meg er det et kjempepluss. Så får heller storebror ta meg, da.

 

Nettverket er en podcast om hva som skjer når man kobler sammen en hel haug med datamaskiner. Blir vi spionert på av NSA? Hvorfor har vi et cyberforsvar? Alle episodene slippes på podcast 11. juni.