Japans statsminister, Shinzo Abe (Foto: 1rick/Flickr)

Japans forsvarsdilemma

Japan kan gå fra å være det mest pasifistiske landet i verden, til et av de mest militaristiske.

I etterkant av den andre verdenskrig lå det imperialistiske Japan i ruiner: Tvunget i kne av to knusende atombomber over storbyene Nagasaki og Hiroshima og okkupert av USA. Det var nå på tide å bygge et nytt Japan og en ny grunnlov trådte i kraft 3. Mai 1947.

Artikkel 9

Pasifisme er dypt inngrodd i den japanske identiteten. I grunnloven finner vi freds-klausulen, artikkel 9. Den skulle forhindre Japan i å noen gang true eller bruke makt for å løse internasjonale konflikter. Den forbyr også bruk av land, sjø og luftstyrker. Til tross for dette, holder Japan en såkalt forsvarsstyrke (The Japense Defense-Force) eller JDF. Hæren ble opprettet under høydepunktet av den kalde krigen i 1954, når flere av de amerikanske troppene i Japan ble omstasjonert under Korea-krigen. Med USAs svekkede tilstedeværelse i Japan, så myndighetene det nødvendig å ha en stående forsvarshær.

En kontroversiell affære

Japansk militærøvelse. (Foto: Lance Cpl. Amy Phan/Released)

I 2014 godkjente Japans statsminister og leder for det liberaldemokratiske parti Shinzo Abe, en nytolkning av artikkel 9. Den skulle nå også inneholde “kollektivt selvforsvar”, som vil si at Japan kan sende soldater og utstyr til allierte under krig. Denne Omskrivingen fikk en særdeles blandet mottakelse. Mens mange ønsker endringen velkommen, er andre redde for at dette kan bidra til å øke spenningsnivået i regionen. Den 3. November 2017 ble det blant annet holdt en protest utenfor Japans riksdag i Tokyo. Her møttes 40.000 mennesker for å protestere mot revideringen av artikkel 9.

Abe fikk gjennomslag på revideringen av freds-klausulen i 2015, men mener likevel den må forandres ytterligere. Det er fortsatt en del forvirring rundt hva som er “kollektivt selvforsvar”. Han ønsker derfor å inkludere en tredje paragraf, som definerer JDFs oppgave klarere, i et forsøk på å avslutte den pågående debatten om deres nye status.

Spenninger

Shinzo Abe har lenge hatt ambisjoner om å reformere den Japanske grunnloven. Det er viktig å påpeke at Abes motivasjon ikke er å undergrave grunnloven, men å sikre Japan en velutstyrt og velfungerende hær. Til tross for at JDF allerede har et større militærbudsjett en Storbritannia mener mange at Japan er avhengig av denne muligheten: De siste årene har det oppstått spenninger mellom Nord Korea og Japan som følge av Nord Koreas atomprogram. Det er også ikke til å legge skjul på at konflikten med Kina over de omstridte Senkaku-øyene i Stillehavet, har gitt Japan et insentiv til å ruste opp hæren. Opptrappingen har ført til at asiatiske analytikere frykter at Japan er i ferd med å rive ned «Status quo», mottas med alarm i Beijing, Seoul og Pyongyang. Et militarisert Japan vil være en tøff motstander hvis det skulle komme til en militær konflikt, men Abe har lovet at delen av artikkel 9 som fordømmer offensiv krigføring vil bestå. Japan har historisk vist stor interesse for å løse konflikt gjennom diplomatiske midler fremfor voldelige, og det er ikke sikkert militær opprustning vil endre på dette. Det reiser likevel spørsmålet om Japan nå, etter et halvt århundre med pasifisme, er i ferd med å returnere til sin militaristiske fortid. Tiden vil vise hvilke konsekvenser en japansk opprustning vil ha, både for Japan og Asia som region.

 

Siste podcaster

  • UMIR - Eurokrisen - 30.11.2018
    I denne utgaven av Utenriksmagasinet MIR tar vi for oss en av de virkelig store politiske jordskjelvene i Europa i nyere tid. Temaet er 'Eurokrisen' - finanskrisen som herjet Europa etter den store finanskrisen i 2008, og som truet med å ryste grunnvollene i det europeiske prosjektet. I studio er Magnus Nordal Røtnes og Snorre Vange, med Jakob Kirkholt som programleder. Produsent er Amund Engebregtsen.

Utenriksmagasinet Mir

I Utenriksmagasinet Mir kan du kvar veke høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Kvar fredag frå klokka 11 til 12 på Studentradioen i Bergen.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *