Ja vi elsker (men bare på egne premisser)

Moan gav fra seg sin plass i OL-troppen etter at landslagsledelsen nektet han å kjøre sitt eget løp i forberedelsene til mesterskapet. Fair enough, kanskje var dette litt for firkantet og strengt av landslagsledelsen, men det er fremdeles ikke grunnlag for å trekke seg fra ett av de største mesterskapene innenfor idrett.

En annen ting som gjør Moans oppførsel enda mer uakseptabel er at for under ett år siden stod samme Moan og slaktet landslagsledelsen på bakgrunn av at utøvere fikk lov å kjøre sitt eget opplegg til mesterskap og at det ble for lite samhold i troppen. Samme mann står i dag og for ramme alvor slakter samme landslagsledelse for å prøve å skape dette samholdet og kjøre en felles oppkjøring. Moan bruker nå en argumentasjon som svinger mer enn de verste veiene på Vestlandet.

Magnus Moan under vinter-OL 2010 (Foto: Kevin Pedraja)
Magnus Moan under vinter-OL 2010 (Foto: Kevin Pedraja)

På sidelinjen

Magnus Moan har selvsagt tatt sin del av medaljer opp i gjennom årene som aktiv idrettsutøver, og for det hyller jeg ham, men han er per i dag ingen stjerne i norsk idrett. Man må tilbake fire år siden sist Moan tok gull i ett mesterskap (Sotsji 2014), og det kom ni år etter forrige gull (Oberstdorf 2005), og begge gullene kom i lagkonkurranser. Det er likevel en statistikk som er for svak til å kunne tillate seg å oppføre seg som Petter Northug eller Henrik Ingebrigtsen.

Når man da også ser at gullene Moan har tatt de «senere» årene begge to er i lagkonkurranser, så bør teambuilding og samhold stå høyt på tapetet, et tapet han selv begynte på for ett år tilbake.

Magnus Moan må gjerne se på seg selv som en stjerne, problemet er bare at det er begynt å bli en stund siden Moan virkelig gjorde det bra i kombinert. Få ting gleder meg mer enn norske idrettsutøvere som virkelig hevder seg i toppen, uansett idrett. Samtidig er det få ting som gjør meg mer forbannet enn idrettsutøvere som ikke respekterer idretten, sine egne lagkamerater og Norge som skinasjon.

Moan har spilt seg selv helt ut på den berømte sidelinjen. Jeg tror det skal mye til for både landslagsledelsen og lagkameratene å ta inn igjen Moan etter dette opptrinnet. Om det betyr slutten for hans karriere, det tviler jeg på. Må han inn på ett privat lag? Det kan kanskje være.

Den norske nasjonalsangen lyder «ja vi elsker». Det står ingenting der om at man skal elske på egne premisser.

 

Anbefalte artikler