Hvor gikk det galt?

Storhetstiden

Etter seieren i divisjon 1 i 1992, trodde alle at Leeds skulle jobbe mot seier i Premier League. Premier League ble opprettet sesongen etter Leeds sin triumf. Året da Leeds tronet øverst ble laget ledet av den skotske kapteinen Gordon Strachan, med god hjelp av blant annet Eric Cantona, som byttet beitet etter gullsesongen.

Laget klarte ikke å gi sitt fulle potensiale i ligaen, men leverte allikevel solide resultater gjennom hele 90-tallet. I denne perioden var det spillere som Lucas Radebe, som stod for stabilitet i forsvaret og Brian Deane som var den fødte målscorer, viktige for laget.

Det man kanskje allikevel husker best fra Leeds på 90-tallet er Tony Yeboahs mål mot Wimbledon i 1995, et mål som fortsatt kan sees og nytes.

Som sagt nådde ikke laget sitt fulle potensiale, men laget hadde en rekke unge og lovende spillere. Rio Ferdinand, James Milner og Paul Robinson er bare noen av talentene Leeds hadde på slutten av 90-tallet og starten av 2000.

Styreformannen Peter Ridsdale åpnet lommeboken for Leeds i samme periode. Dette førte til at Leeds var tilbake i Europa i 1999. Klubben nådde semifinale i UEFA cupen i 2000, og på dette tidspunktet hadde klubben en trygg økonomi. Dessverre skulle dette snu få år senere.

Leeds nådde nye høyder da de i 2000/2001 sesongen kom til semifinalen i Champions League. På dette tidspunktet hadde hele laget tro på at de kunne klare å løfte Champions League trofeet, men Leeds gikk på et 3-0 tap mot Jon Carews Valencia. Selv om dette skulle været året til Leeds, med semifinale i verdens gjeveste klubbturnering, kan en si at problemene begynte allerede her, grunnet en skandale som involverte to unge talenter.

Woodgate og Bowyer skandalen

Jonathan Woodgate og Lee Bowyer, to av de største talentene i Leeds, var involvert i et angrep på en 21 år gammel gutt. De to profilene hadde vært sterkt beruset og løpt etter den 21 år gamle studenten. Etter to rettssaker endte saken med at Woodgate ble dømt til 100 timers samfunnstjeneste, mens Bowyer ble frikjent fra hendelsen.

Leeds støttet de to unge spillerene og betalte kostnadene for advokat, noe som Woodgate og Bowyer har betalt tilbake i ettertid. Denne flausen viste at ikke alt var på stell hos Leeds og at det var noe bak kulissene på Elland Road. Mange begynte å tvile på at spillerne var godt nok disiplinert utenfor banen.

Økonomisk krise og dårlig ledelse

Etter den fantastiske 2000/01 sesongen der klubben kom på 4.plass i Premier League og semifinale i Mesterligaen begynte ting å snu for Leeds.

Under ledelse av styreformann Peter Ridsdale, hadde klubben tatt opp lån på 60 millioner pund. Planen var at dersom klubben hadde kvalifisert til Champions League så ville klubben klare å betjene lånet. Men sesongen 2001/02 endte med en skuffende 5. plass som førte til at klubben mistet Champions League.

Selv om Champions League glapp, så fikk klubben plass i Europa league. Det var stor tro blant spillere, ledelsen og supportere om at klubben kunne klare å vinne cupen og dermed kvalifisere seg til neste års utgave av Champions League. Men Leeds tapte mot PSV Eindhoven i fjerde runde, noe som førte til at klubben fikk problemer med å nedbetale lånet.

Den økonomiske situasjonen ble ikke noe bedre under ledelse av Peter Ridsdale. Klubben slet med store økonomiske problemer og måtte derfor kvitte seg med flere nøkkelspillere.  Tottenham signerte Robbie Keane for kun 7 millioner pund og Manchester United utnyttet Leeds sine økonomiske problemer og signerte Rio Ferdinand for 30 millioner pund, noe som var mye på denne tiden, men som nå virker som en ussel sum for en spiller av Ferdinands kaliber.

2002/03 sesongen ble enda en skuffelse for Leeds. Klubben endt på 15.plass i ligaen. Klubben var tvunget til å selge flere nøkkelspillere inkludert bråkmakerne Jonathan Woodgate og Lee Bowyer.

Bowyer som var koblet til Liverpool for en sum på 9 millioner pund endte med å dra til West Ham for kun 100.000 pund. Peter Ridsdale trakk seg som styreformann etter sesongen, og ble erstattet av professor John McKenzie. Ridsdale hadde etterlatt seg en gjeld på omlag 81 millioner pund.

Les også: Real formsvikt

Det hele toppet seg sesongen etter. I 2003/2004  havnet klubben på 19. plass, noe som kvalifiserte til nedrykk. Klubben var derfor ikke lenger i det gjeve selskap, og de skulle ned å krige i Championship. På dette tidspunktet var Leeds svært nære en konkurs.

Klubben skyldte enorme summer til flere aktører, men klubben klarte å løse ”konkurs- problemet”. Selv om klubben ikke kunne betale tilbake alt de skyldte ble det gjort avtaler med flere av partene som klubben skyldte penger. Disse avtalene gikk ut på at de betalte tilbake noe av det de skyldte, men ikke alt. Det virket kanskje som en dårlig avtale for investorene, men i praksis var dette den enste måten å løse dette på. Dersom klubben hadde gått konkurs hadde ikke investorene fått en eneste krone tilbake.

Championship

Den første sesongene i Championship var preget av en fortsettelse av salg av spillere og dårlige resultater. Klubben endte på en svak 14.plass i debut sesongen i andre divisjon.

Flere internasjonale spiller som var anerkjente i Europa ville vekk fra Leeds fordi klubben ikke lenger spilte på det øverste nivået. Det førte til at klubben ble kvitt mange høye lønninger og fikk signert flere spillere.

De nye spillerne hadde ikke det samme toppnivået som de som forlot klubben hadde, men klubben hadde klart å redusere lønnskostnadene drastisk.

Sesongen etter ble en eneste stor opptur for Leeds United. Klubben endte på en sterk 5.plass, som gir playoff til Premier League. Leeds tapte playoff finalen 0-3 mot Watford, men fansen begynte å tro på laget sitt igjen etter en sesong preget av solide presentasjoner. Samme året som klubben nådde playoffs, ble klubben kjøpt opp av forretningsmannen Ken Bates. Kjøpssummen er ukjent og ble aldri oppgitt.

Administrasjon

2006/07 sesongen ble atter en nedtur for Leeds. Troen som hadde bygd seg opp etter fjorårets sesong ble fort knust. Med en serierunde igjen å spille var Leeds allerede klare for nedrykk. Når nedrykk var et faktum, valgte klubben å bli satt under administrasjon. Det skjedde den 4.mai 2007. Dette ga klubben 10 minus poeng og siste plass på tabellen.

Å bli satt under administrasjon vil si at klubben ikke klarer å betale gjelden sin og det fører til at regnskapsførere tar over hele klubben, med unntak av trening og spillerutakk. Når klubben er under administrasjon er det ikke det sportslige som er i fokus. Regnskapsførerne selger spillere som kan gi klubben penger uavhengig av hvor viktig de er i spillergruppen.

Les også: Offside i Kina: Roger Schmidt, hvor ble det av deg i mylderet?

Før Leeds ble satt under administrasjon hadde klubben en gjeld på 35 millioner pund. Det var en vanskelig tid for spillere og for klubben. Det var store uenigheter om hvordan problemene skulle løses og om hvem som skulle få kjøpe klubben. Leeds var svært nære ved å bli likvidert grunnet stor gjeld og ingen evne til å betale tilbake. Den 21.mai tok spillerne selv grep, 32 av 36 spillere godtok å gå ned i lønn for å snu de røde tallene. Dette var starten på snuoperasjonen til Leeds United. Ken Bates som hadde kjøpt klubben noen år tidligere, bestemte seg igjen for å investere i Leeds, noe som fikk klubben ut av administrasjon.

En annen grunn til at Leeds har slitt sportslig siden nedrykk i 2004/05 er klubbens utfordringer med managere. Leeds hadde 19 managere på 13 år, noe som i seg selv forklarer at managerne ikke får tid eller tillit til å utvikle eller skape noe eget.

Leeds spilte tre år i League 1 før klubben tok steget tilbake til Championship. Etter å ha nådd playoffs i 2007/08 og 2008/09 uten å klare opprykk, havnet Leeds anført av den skotske managerne Gary McAllister på en solid andre plass i sesongen 2009/10. Fra 2010 har Leeds spilt i den nest øverste divisjonen med varierende resultater.

Leeds i dag

Lykken ser endelig ut til å snu på den klassiske Elland Road. Klubben begynner å bygge et lag der de for en gang skyld klarer å beholde de viktige spillerne og klubbens økonomi gjør også at Leeds har råd til å signere spillere i de posisjonene som trengs. Under ledelse av Gary Monk i fjorårets sesong, 2016/17, viste laget stor klasse i serien og var svært nære å nå playoff til Premier League. Leeds har hatt en stor supporter-gruppe og de har alltid har vært trofaste mot klubben, selv når de sportslige presentasjonene har vært fraværende.

Under eierskap av Andre Radrizzani har klubben fått Thomas Christiansen (som hadde en perfekt periode som trener i APOEL) som trener. Radrizzani har gitt seg selv en periode på 5 for å få klubben tilbake i Premier League, og det begynner å se lysere ut på Elland Road. Før sesongen startet hadde klubben solgt i overkant av 20.000 sesongkort, noe som er en økning med 40% fra i fjor, samt at klubben har et snitt på 32.000 tilskuer på hjemmekamper.

Selv om laget begynner å bli bedre, lengter byen tilbake til glansdagene på 70-tallet. Der profilene Billy Bremner, Peter Lorimer og Johnny Giles herjet på Elland Road. Kanskje kan de nye stjernene i Leeds gjenskape “The mighty, white army” og finne veien tilbake til Premier League, og muligens gjenerobre fortet Elland Road? Det er vanskelig å si, men det begynner å se lysere ut i hjerte av Yorkshire.