Nyhetsuka This content has been archived. It may no longer be relevant
Nyhetsuka inviterte på fredag universitetslektor i journalistikk ved UiB Terje Angelshaug, kulturredaktør i BT Frode Bjerkestrand og journalistikkstudenten Nikita Solenov i studioet for å diskutere journalistikkens fremtid.
Studietilbudet
Universitetet i Bergen har om lag 20 studieplasser hvert år til studenter som ønsker å studere journalistikk. Antallet søkere har gått ned noe i de siste par årene og Terje Angleshaug mener dette kan skyldes den negative oppmerksomheten som utviklingen i mediebransjen har fått de siste par årene. Til tross for dette har søkertallene holdt seg godt, noe som tyder på at det fortsatt er et engasjement for journalistikkyrket.
– Det finnes et ønske og en vilje til å drive journalistikk videre og det er fantastisk viktig, sier Angleshaug.
Fordeler
Hverdagen til en journalist kan være noe friere enn hverdagen til andre jobber. Det byr på en mer spennende og opplevelsesrik hverdag med rom for å skape noe eget.
– I tillegg er man ikke avhengig av en sjef som bestemmer hver eneste avgjørelse, sier journalistikkstudenten Nikita Solenov.
Utmerket fremtid
I følge Terje Angelshaug er mulighetene for å drive god journalistikk bedre enn noen gang. Blant annet teknologien har åpnet opp for at det har blitt lettere å finne relevante kilder og lage saker som går i dybden og samtidig har det blitt enklere å se bak kulissene. Også Frode Bjerkestrand mener at teknologien har åpent opp for at det er kortere linjer mellom ledelsen og journalisten, og dermed er veien til informasjonen kortere. Videre sier han at journalistene er i stand til å drive like god journalistikk nå, som for et par år siden og årsaken til dette er at nyhetsorganisasjonen har blitt mer effektiv over tiden.
Ikke bare yrket er i stadig forandring, også selve studiet prøver å holde takt med forandringene i mediebransjen, selv om det skjer noe langsommere. Til tross for forandringene er det viktig at ikke grunnelementene glemmes, som for eksempel at unge studenter trenger en plattform av kunnskap og holdninger når de går inn i et såpass viktig og ansvarsfullt yrke som journalistikk. Terje Angleshaug mener det som er mest sentralt i journalistikk er kontrakten mellom journalisten og publikumet. Forfatterne av saken må forsikre seg om at alt som publiseres kommer fra troverdige kilder og er etisk forsvarlig.
Utfordringene
Den største utfordringen derimot er finansieringen, som gjør at journalister gjerne må jobbe med strengere økonomiske rammer. For bare syv-åtte år siden fikk yrket betydelig mye mer penger, enn det de gjør i dag. Dette har blant annet resultert i at staben stadig kuttes ned og journalistene må velge ut hvilken saker som skal prioriteres og satses på. Dette har både sine fordeler og ulemper. På en side gir det bedre dekkevne på felter som prioriteres, men det kan samtidig bidra til at mindre saker faller vekk.
Ikke vits å være redd
Nikita Solenov mener alt er mulig, så lenge man jobber hardt, står på og utnytter studietilbudet studentene får. For å slippe å konkurrere med andre studenter er det viktig med relevant arbeidserfaring, som kan skaffes ved å for eksempel jobbe i studentorganisasjoner. Dersom en derimot ikke er engasjert i faget og ikke har den innfødte nysgjerrigheten i seg for å fortelle andre menneskers historier ser det hele vanskeligere ut.
Også Frode Bjerkestrand mener at verden trenger flere kritiske journalister i dag enn noen gang før. Det kan være vanskeligere å nå frem til personer i maktposisjoner, da mye av informasjonen pakkes inn i beskyttende lag av informasjonsrådgivere og presseansvarlige som gjerne selv er journalister og dermed kjenner til teknikkene. Han mener det er viktig at en journalist har visse grunnholdninger, som å være kritisk og skeptisk til hva som formidles.
Kontrollere makt
Den fjerde statsmakten er betegnelsen som brukes om pressen og denne er dermed en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Samtidig fungerer mediene som et kontrollorgan for at spillereglene følges, informasjonen som blir gitt er korrekt og at oppgaver utføres slik det ble lovet av staten.
– Jeg er litt nervøs for at mediekrisen gir makthaverne et større spillerom og derfor trenger vi veldig gode journalister også i fremtiden, sier Frode Bjerkestrand.
