Anbefalinger Øyafestivalen 2016

Festival er gøy synes Kristian og Cathrine. Foto: privat. Wikimedia.commons, flickr.com/mhiguera flickr.com/abi skipp

This content has been archived. It may no longer be relevant

Gjennom hele semesteret har Trigger fulgt nye og up-coming band, både lokalt og internasjonalt. Flere av artistene vi listet til vår A-liste i Studentradioen i Bergen er å finne på line-upen til Øyafestivalen. Apothek, Sushi x Kobe og Great News som vi har listet opptil flere ganger dette semesteret er også å finne på line-upen blant store navn som PJ Harvey og Jamie xx. Det er flere artister her som vi tror vil blomstre enormt i etterkant av festivalen, og skal derfor komme med noen anbefalinger.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=_sbqdZP1Xxs]

Mad Professor

Scene: HI-FI Klubben

Tid: Onsdag, kl 19:55

Med tanke på den dystre og regnfulle sommer-måneden som har funnet sted de fleste stedene i Norge, er det uten tvil at vi alle blir litt deprimerte. Noe vi har for lite av i Norge (og generelt booker for lite av) er det reggae. Jeg er overbevist om at det vi alle trenger i disse tider er Mad Professor sine avslappende beats og koselige tilstedeværelse. Han har drevet på med musikk lenger enn de fleste på Øyafestivalens line-up, og vil uten tvil bringe mye jordnærhet og glede til sitt publikum. Hvorfor skal du droppe M83 for å se Mad professor tenker du kanskje? Men hei. M83 kom med et helt fabelaktig album, men M83 spiller titt og ofte i Norge. Mange sjanser der. Mad Professor er en relativt godt voksen mann i 60-årene som serverer nydelig reggae på HI-FI klubben. I Oslo. På en onsdag. Du skal hit? Tenkte meg det.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=yYqu5NdFMf8]

Floating Points

Scene: Sirkus

Tid: Torsdag, kl 17:45

Floating Points blir f*** meg best. Av alt!

 – Kristian Tvedt (22) om Øyafestivalen 2016.

Er du som Kristian, glad i elektroniske beats og å vrikke på rockefoten i ny og ne? Der tror jeg de aller fleste føler seg guilty, hæ? Fjorårets album Elaenia til produsenten og den eksperimentelle musikeren Sam Shepherd fikk tidenes tommel opp fra de aller fleste musikkanmeldere verden rundt. Det er mye elektronisk musikk å få med seg på årets Øyafestival, og det er flere som er nevneverdige her. Grunnen til at Floating Points er det du burde markere med tusj, 1000x huskelapper, alarm på mobilen og at moren din ringer deg for å minne deg på det, er av den grunn at han er en ultra perfeksjonist og har brukt seks år på albumet som mest sannsynlig blir fremført. Mer konsentrert og fint stykke klubbmusikk skal du lete lenge etter.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=wRrYxOEsTe0]

Hedvig Mollestad Trio

Scene: Amfiet

Tid: Fredag, kl 15.05

Det er nesten litt skam (hehe) å ikke ha hørt noe fra Hedvig Mollestad Trio. De spiller hele to ganger under festivalen, både på klubbdagen og fredagen. De er et konsentrert instrumentelt band med en dominerende gitar og tromme-sound. En trio som denne er det lenge siden jeg har satt pris på. De har spilt sin moderne og eksperimenterende jazz på omtrent 9000 skoler (what?), flere jazzfestivaler i Europa og mye i Canada. Mye med Hedvig Mollestad Trio får meg til å tenke. Tror de vil tilsvare en musikalsk form av tv-programmet “Million Dollar Listing NY”. Man vet liksom aldri helt hva som skjer eller hvorfor, men det er nydelig. Ingen grunn til panikk om du ikke liker tv-programmet, tror du skjønner tegninga.

Og for all del folkens! Glem for all del ikke PJ Harvey. Som ikke trenger introduksjon.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=yaWesK-nWts]

ANOHNI Kaytranada

Scene: Sirkus

Tid: Onsdag, 21:45

Anohni skulle bli høydepunktet på årets Øyafestival, som headliner første kveld. Det Oneohtrix Point Never + Hudson Mohawke-produserte debutalbumet hennes, som for alltid vil fremkalle krystallklare bilder av menneskehetens apati og handlingslammelse ifb klimakrise og krig, er en syntese av sterke og ærlige tekster mot et bakteppe av ambivalente lydlandskap, som sklir ut i detunede synther og perkusjon druknet i svartmalt klang. Ingen album gjør så vondt å høre på som Hopelessness.

Siden himmelen har åpnet seg, ville sannsynligvis opplevelsen av å se hele saken fremført live blitt for sterk, og da er det bemerkelsesverdig at det er nettopp Kaytranada som stepper inn nå når Anohni er syk: den canadisk-haitiske produsenten spiller på Gamle Museet på Øyanatt samme kveld, og slapp tilfeldigvis sitt debutalbum samme dag som Anohni. TILFELDIG? Kaytranada har en rytmeforståelse som overgår alle andre produsenter som har utvandret fra Soundcloud, og spesielt basslinjene i ‘You’re the One’, ‘Leave Me Alone’ og epilogpartiet i ‘Glowed Up’ er så purt geniale at det er helt greit at Kaytranada både avslutter onsdagskvelden, og spiller i flerfoldige timer på Øyanatt etterpå. Husk å drikke vann.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=w0yTZmMgI5I]

Oslo Sinfonietta spiller Steve Reich: Music for 18 Musicians

Scene: Vindfruen

Tid: Fredag, kl 15:55

‘Music for 18 Musicians’ står som det harmonisk hyggeligste minimalismeverket 40 år etter sin unnfangelse. 70-tallet gav oss mye rart, innledet ved komponist Steve Reichs ‘Four Organs’, som låter mildt urovekkende i sin dekonstruksjon av akkorder på fire orgler samtidig. ‘Music for 18 Musicians’ er honning og stjernestøv i kontrast til de sonisk visjonære og proporsjonalt krevende orglene nevnt over, i det strykere, kor og klarinetter glir ut og inn av lydbildet over den stødige, timelange 3/4-pulsen i piano og marimba. Pascal Pons er ensembleleder for Sinfoniettaen, som bare er 12 år yngre enn dette verket, og etter at Anohni måtte avlyse onsdagskonserten sin etter sykdom blir denne konserten det nærmeste vi kommer noe apokalyptisk.

Under finner du noen av våre øyafavoritter:

Anbefalte artikler