Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Ukens låt: De Underjordiske – Ind I Flammerne
De Underjordiske leverte en konsert for historiebøkene, passende nok på Hulen, fredag 1. april i år. Med tamtung ørkenpsych fra Danmark, en vokalist som i kroppsspråk og sound er Jim Morrison, flankert av gitarister som med dryppende våt lyd banet vei gjennom et parallelt univers, genererte bandet ASMR-jordskjelv i ryggmargen til den fengslede crowden. Tekstene er nesten like uforståelige som engelsk var i førskolealder, og nostalgien er et analogt ekko: like varmt, like egenrådig, like overrumplende. “Ind I Flammerne” er tittelsporet fra debutalbumet som ble sluppet på lokale Klangkollektivet 11. mars.
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/222886853″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”150″ iframe=”true” /]
Johannes Holtmon – Barn av norske sivilingeniører
Fra den Matias Tellez-produserte singelen “Sushisosialisme” i 2014 til den kommende debut-EP’en 18. april – Johannes Holtmon har skapt en egen nisje med fransk 60-tallspop komprimert inn i en frisk tilnærming til indiesjangeren og tekster som treffer så godt at det gjør vondt. Holtmon var på besøk i studio og fortalte om hvordan teksten startet som et dikt til det venstreorienterte tidsskriftet Røyst – heldigvis endte det opp som en tidskapsel som inneholder hele vår samtid.
Hør intervjuet her:
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/257253657″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”150″ iframe=”true” /]
Hør “Barn av norske sivilingeniører” her:
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/256315755″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”150″ iframe=”true” /]
Goldwash – Need to Hear
Falsetten og produksjonsferdighetene til 21-åringen Gabe Acheson er så kvalitativt uovertrufne at den selvpåførte “eksistensiell funk”-merkelappen er unødvendig for å gjøre musikken interessant. Med tre låter på to måneder, alle med potensial til å trekke deg ut av sofaen eller gravitasjonsbrønnen du svømmer rundt i, er det tydelig at jazzbakgrunn er alt annet enn en hindring for å lage popmusikk for fremtiden.
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/249471947″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]
BAYA – LUFT
Andrew Murray Baardsen har en fortid som gitarist i det suverene indiebandet Eye Emma Jedi, og begynte å remikse samtidig som Dan Croll sluttet som bassist og gjorde det stort med solokarrieren. Remiksen hans av Crolls “From Nowhere” endte opp på soundtracket til GTA V. Med soloprosjektet BAYA, har Baardsen tatt med seg kultur fra Elfenbenskysten som kommer til syne i maskene på ballonger, dansere, og basstromme på scenen, i tillegg til artistnavnet. “LUFT” er en uhåndgripelig komposisjon, men det stødige drivet vitner om at vi ikke har sett toppnivået til Baardsen enda, i det han flyter inn og ut av lydbildet mens han messer “I’m on my way now”.
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/247236741″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]
Kamaiyah – Out the Bottle
Denne damen lever hver dag som om det er fredag, og med drahjelp fra Zay’ M som messer “woopty-woopty-woop” er dette sporet en hyllest til Hemingwayeskt alkoholkonsum. Som i de fleste breakout-låter er det også en overvekt av linjer om andre rapperes hating og inkompetanse. 20-åringen fra Oakland har nettopp sluppet mixtapen A Good Night in the Ghetto – sjekk den ut.
HOWLOW – Can’t Have This
Elektropopen til Maria Haugerød er en konsekvens av at bandprosjektet Tammie Tambourine ikke fungerte optimalt – og “Can’t Have This” er i så måte en hyllest til å satse på egenhånd. Artistnavnet er hentet fra Kurt Cobains “hello, hello, hello, how low” fra låten “Smells Like Teen Spirit”, men Haugerød og produksjonshjelpen i Lydriket har satt kurs i motsatt retning av den grove grungen med denne debutsingelen. En EP er i gjære, komplett utformet av Haugerød selv, så det er mulig produksjonen blir enda råere her.
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/252307843″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”150″ iframe=”true” /]
Olga Bell – Randomness
Fra Moskva, via Alaska og NY. Olga Bell produserer verdensvant konseptuell lyd som bygger på en puls, og hun har i en alder av 32 år begynt å ta dansetimer for å supplere og forstå et instinktivt behov for å bevege seg. Etter å ha spilt tangenter i Dirty Projectors og komponert klassisk, elektropop og russisk folkemusikk, har hun en bred bakgrunn som gir utslag i et omfattende lydbilde. Bell emulerer pop og house med fjerne vokalpartier og triolakkorder, og det er nydelig.
Hør ukens spilleliste på Spotify:
