Bunad på lesesalen

This content has been archived. It may no longer be relevant

Et tettere samarbeid med næringslivet er viktig for at studentene skal være klare for arbeidslivet når de er ferdig å studere. Petter Nilsen fra Blå liste er blant studentpolitikerne som ønsker private aktører velkommen til UiB.

– Nå studerer vi, og det er lett å leve i en boble oppe på Høyden og ikke tenke så mye på det som kommer etter. Men det kommer faktisk en tid etter [studiene], og det er en tid i jobb. Det blir vanskeligere og vanskeligere for unge å komme inn i arbeidslivet, og derfor mener vi at universitetet må få bedre retningslinjer for å la private komme inn for å fortelle om sin arbeidsplass. For å motivere studentene til å søke jobb, og til å begynne jobbsøkingen raskt, sier Nilsen.

Hør debatten her:

Sikre retningslinjer

Kritikere har nevnt potensielle problemer, som at de private aktørene kan ende opp med å få mye makt over studiene. Blant annet Andreas Skjalg Unneland fra Venstrealliansen har nevnt Akademia-avtalen som et området hvor det er fare for det. Eirik Reikerås fra Det Eneste Reelle Alternativ er også urolig for problemstillingen.

– Det Petter sier er jo fornuftig. Vi trenger å samarbeide med næringslivet, ikke bare for arbeidsrelevansen, men også for å få ressursene vi trenger inn i studentmiljøer. Men det bør ikke være uten retningslinjer eller krav til de vi samarbeider med.

Grønn liste stiller seg delvis kritisk til samarbeidet og etterlyser, på linje med DERA, sikre retningslinjer for aktørene.

– Det viktige for oss i Grønn liste er egentlig at UiB er premissleverandør i kontakt med næringslivet både når det gjelder hva studentene blir presentert for av bedrifter som er aktuelle for forskjellige studieprogram, og når det gjelder samarbeidsavtaler hvor UiB får pengene sine fra. Det er viktig at det er universitetet som setter premissene, og at vi ikke lar oss utnytte av private selskaper.

Blå liste, med Petter Nilsen i spissen, er ikke redd for utnyttelse fra private aktører og er kritiske til tankegangen fra Grønn liste om å utelukke bedrifter man er uenige med.

– Dette handler jo om å åpne for at bedriftene kan komme og fortelle om seg selv, hva de driver med, og motivere folk til å jobbe. Det kan være offentlige instanser også, men det blir litt moralistisk å si at det er noen bedrifter vi ikke liker, så de får ikke lov å komme. Grønn liste har vel ikke lyst til at Statoil skal komme. Universitetet skal ikke sette seg på en høy hest og nekte dem å komme og snakke for elevene, sier Petter Nilsen.

Grønn liste ønsker at alle bedrifter skal få muligheten til å bli invitert til UiB, og Johannes Sand Bolstad oppfordrer universitetet til å inkludere alle samfunnslag og ikke gi de store aktørene førsteprioritet.

– Det viktigste for oss er ikke å nekte noen tilgang, det er å åpne opp slik at alle skal kunne komme til universitetet, og at ikke bare for eksempel Statoil med masse penger og ressurser skal komme. Man må åpne opp for et bredt spekter av selskaper, og det må universitetet jobbe med, sier Johannes Sand Bolstad.

De etiske verdiene er viktig for DERA også, som er klare for å slå sammen de to mulighetene.

– Vi kan godt ta “best of both worlds” og blande disse retningslinjene. Det vi er opptatt av er at disse retningslinjene bør inneholde etiske verdier.

Kjøttfri mandag

En sak som har vært spesielt viktig for Grønn liste, er den mye diskuterte kjøttfrie mandagen. Bolstad stiller seg uforstående til kritikerne som mener at SiB tvinger studenter til å bli vegetarianere.

– Det er en veldig rar kritikk, hvis SiB serverer kylling så hindrer de jo alle som ikke har lyst til å spise kylling i å spise noe annet. Kantinene må jo servere noe – det kan like gjerne være vegetarmat som kjøtt.

Nilsen fra Blå liste mener det er fint med grønnsaker i kantinen, men er bekymret for økonomien.

– Jeg tenker at dette må være opp til SiB som taper store penger på denne mandagen fordi ikke alle studentene føler de får godt nok tilbud. Så blir jo maten dyrere for studentene resten av uken fordi det er én dag som går i minus, mener Nilsen.

Men Reikerås er kjapp til å avslå den påstanden.

– Her kommer Blå liste med feilinformasjon, for dette har allerede blitt prøvd i Oslo og Stavanger. Da har det vist seg å gi omvendt effekt, [salget] har i hvert fall ikke gått ned, de har tvert i mot tjent mer på det. Så det å ha kjøttfri mandag er ikke et økonomisk tap, og jeg forstår ikke hvorfor det blir slengt rundt som et argument, sier DERA-politikeren.

Aldri uthvilt til den viktigste dagen i semesteret

En velkjent kampsak for DERA er eksamensfri 18. mai. Dette stiller Nilsen fra Blå liste seg umiddelbart bak.

– Det er sykt demotiverende å sitte inne på en lesesal 17. mai når alle andre har kledd seg fint, går i tog, er på fest, sosiale arrangementer, spiser god mat og god drikke. Samtidig sitter du med bunaden på lesesalen og svetter og har det ganske kjipt. Jeg har selv opplevd å bytte fag to ganger fordi det har vært eksamen 18. mai. Det er fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å lese […]. Her i Bergen er det jo fyrverkeri midt på natten 17. mai, det er ikke en optimal kombo med fest i naboleiligheten og fyrverkeri når du skal sove før 18. mai og være uthvilt til den viktigste dagen i semesteret, mener en engasjert Reikerås.

Grønn liste sier seg enig, men er først og fremst opptatt av at selve eksamen er tilrettelagt for alle studenter.

– Det viktigste med eksamen for oss er at man først og fremst får den på det språket man vil. […] Studenten selv bør bestemme hvilket språk man vil ha eksamen på – for eksempel nynorsk, engelsk, svensk eller dansk. I tillegg er det viktig at man får eksamensplanene ut mye tidligere enn man gjør i dag. I dag kommer eksamensplanen ut 15 dager etter timeplanen, og det er helt håpløst. Universitetet bør gi ut eksamensplanen minst ett år før eksamen skal avlegges.

–  Studentparlamentet ikke mer enn et elevråd

Nyhetsuka hadde tidligere samme uke pratet med studenter på campus, og disse hadde én ting til felles når de ble spurt om studentpolitikken: De hadde alle hørt om DERA, men mente at sakene deres er “tullete”. Reikerås mener likevel at det ikke er DERA som burde få skylden.

– Der vil jeg rette kritikk til de andre listene som later som at Studentparlamentet er noe annet enn et elevråd. Fordi det er basically det vi er. […] Derfor blir det veldig rart at Sosialdemokratisk liste, for eksempel, har som en av sine tre toppsaker at “reell makt til studentene” skal være en ting. Fordi det de gjør er jo å lure studentene til å tro at Studentparlamentet er noe annet enn et elevråd. Vi har ingen utøvende makt, bortsatt fra at vi mener det studentene vil, og da må det sitte noen der som faktisk mener ting vi kan gjøre noe med, påpeker Reikerås.

“Make UiB great again”

Slagordet til Blå liste er “Make UiB great again”, likt Donald Trumps “Make America great again”. Likevel stiller Nilsen seg bak Reikerås når han understreker at Studentparlamentet ikke er mer enn et elevråd.

– Det er jo selvfølgelig et elevråd. Gjennom Velferdstinget bevilger du jo noen penger, men vår viktigste oppgave er å komme med gode innspill til universitetet og presse på for at saker som er viktig for studentene gjennomføres. Det er begrenset hvordan vi kan påvirke statsbudsjettet og internasjonal politikk, men vi kan gjøre en viktig jobb for studentene. Og der er jeg helt enig med DERA. […]. En av våre saker er jo at vi ikke vil at semesteravgiften skal økes før SiB viser mer åpenhet rundt budsjettene sine.

Bolstad fra Grønn liste mener Studentparlamentet også bør fokusere på mer enn bare universitetet.

– For oss er det viktig at Studentparlamentet kan ta litt mer ansvar, og for eksempel gå til bystyret med saker og ting som er viktig for studenter. For eksempel et bilfritt Høyden. […] Vi syns egentlig at Studentparlamentet kan ta litt større plass, også utenfor universitetet.