Har tatt 100 millioner i utbytte

This content has been archived. It may no longer be relevant

Andreas Sjalg Unneland, leder av På Høyden Sosialistisk Ungdom mener at regelverket er mer enn rettferdiggjort, og reagerer sterkt på måten menneskene bak skolene går frem.

– Dette er ulovlig, og vi mener det bør være ulovlig, for det er grunnleggende feil. Etter dagens regelverk og det vi mener, så skal disse pengene komme elevene til gode. Vi ønsker generelt ikke at man skal ta profitt for velferdstjenester. Vi ønsker at skattebetalerene sine penger skal gå til skattebetalerene, sier Unneland.

Han trekker også frem at dette er et gjentagende og vedvarende problem i den private skolen.

– Det er jo litt spesielt at disse skolene gang på gang blir tatt i dette, som Westerdal. Altså, 100 millioner når man har et utbytteforbud. Man skulle gjerne likt å si at man er overrasket over dette, men det skjer gang på gang, det er ikke enkeltsaker, påpeker han videre.

Åpner for endringer i regelverket

Fremskrittspartiets Sara Økland understreker at å ta ulovlig utbytte overhodet ikke er greit, men setter likevel døren på gløtt for endringer.

– Det er å bryte regelverket, uavhengig av hvem det gjelder og hvilken situasjon. Men så vil jo jeg gjerne at Fremskrittspartiets ungdom også liberaliserer dette regelverket, og åpner opp for litt utbytte fra private skoler, sier Økland.

Hun begrunner dette med at dersom en driver en god skole som gir et godt alternativ til det offentlige, bør det være greit at en tjener på det. Hun sier videre at det er uheldig at det skal gå utover elevene, men at det er opp til elevene selv hvilken skole de velger å gå på.

– Hvis elevene mener at skolen blir svekket av at man tar utbytte, så må de la være å begynne på skolen. Da får ikke skolen elever, og da svekkes omdømmet, påpeker hun.

Privat på bekostning av det offentlige

Private skoler skal fungere som et alternativ til de offentlige skolene, med alternativ pedagogikk eller livssyn. Unneland mener argumentet med alternative skoler ikke fungerer i praksis.

– Det man ser, for å ta en sak her i Bergen, er at nå diskuterer man nedleggelsen av Fana gymnas, og Garnes. På samme møtet som man diskuterer dette i fylkestinget, så sier man at man mangler 115 millioner, for de pengene går heller til å finansiere de private skolene. Og på samme møtet så vedtar man, og godkjenner, en ny privatskole i Bergen sentrum. Det man ser er at tilbudet blir svekket i den offentlige skolen til fordel for det private, mener han.

Flokete organisasjonsstrukturer

Unneland mener disse skolene blir opprettet for å tjene penger, og viser til finansprofessor Thore Johnsens utsagn om at å tro at skoleeiere vil investere i skoler uten utsikter til å få avkastning, blir som å tro vann kan renne oppover.

– De gjør jo dette for å tjene penger. Når man ser på for eksempel Westerdal og de andre private skolene i dag, så har jo de så avanserte organisasjonsstrukturer at det ser ut som en floke, og de gjør jo ikke dette for at det er den mest effektive måten å drive skole på, de gjør det fordi de skal ta ut profitt fra våre skattepenger, og det mener vi er feil. Der har vi forskjellen på meg min meddebattant; der hun mener at disse 100 millionene de tar i profitt skal være lovlige og gå til de private, mener vi hver eneste krone skal gå til elevene, sier Unneland.

Privat risiko

Utbytteforbudet skal hindre eiere å ta avkastning fra skolene, men dette kan være problematisk for valgfriheten, mener Økland. Det er bedre om skolene får ta profitt, slik som andre institusjoner får gjøre, for på den måten å skape et bedre velferdstilbud.

– Det gjør det mindre attraktivt for andre å starte opp skoler, og det er noe med at i omtrent alt man gjør her i verden, som er innenfor arbeidsliv, så er det lov å tjene penger, lov å ta profitt. Jeg mener en burde få lov å ta ut litt utbytte, enten fra høyere utdanningsinstitusjoner eller det å drive skoler som Norges toppidrettsgymnas eller videregående skoler, og eldreomsorg. Det syns jeg er greit. En bidrar med et så utrolig viktig tilbud til norske borgere, påpeker Økland.

Dette er en alt for stor risiko å ta, mener Unneland, og fremhever elevenes behov for sikkerhet.

– Problemet her er jo at velferdstjenester er en så viktig oppgave i samfunnet vårt at vi rett og slett ikke har råd til risikoen med for mange private aktører. I 2008, John Bauerskolen i Bergen og Oslo – plutselig står 300 elever uten skoleplass. Tar du det samme eksempelet i Stockholm for ikke så mange år siden – 11000 elever uten skoleplass fordi disse privatskolene kan legge seg ned over natten. Da har man et ekstremt stort problem, og man tar en ekstremt stor risiko, og det er en risiko de elevene ikke fortjener, mener han.

Siste podcaster

  • Nyhetsuka 03.05.2019.
    I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.

Anbefalte artikler