Paris: Arkitektonisk drøm eller undertrykkende mareritt?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Etter et knusende nederlag ved Waterloo i 1815, ble Napoleon Bonaparte, keiser av Frankrike, dømt til eksil på Sankt Helena, hvor han senere også døde. I de neste tre tiårene var Frankrike styrt av et nytt monarki først under Ludvig XVIII, og deretter Louis-Phillippe som et resultat av opprør i Paris. Det var ikke før i 1848 at den politiske situasjonen stabiliserte seg i landet, da Napoleon III tok over makten i det som ble den andre republikken. Som nevø av Napoleon Bonaparte, var han nesten selvsagt til å vinne valget som satte ham inn.

Grunnet et lengre opphold i lovgivningen som resultat av en svak grunnlov som ikke ga en overordnet legislativ makt til verken president eller nasjonalforsamling, stelte Napoleon III i stand et statskupp i 1851. Dette var starten på det andre franske imperiet og Napoleon erklærte seg som keiser.

Reform og restaurasjon

Den nye keiseren lot ikke vente på seg med å endre landet. Alt skulle moderniseres. Industrialiseringsgraden steg enormt de følgende årene, og urbaniseringsgraden ble mye høyere. I perioden 1851-1870 doblet befolkningstallet i Paris seg, både gjennom naturlig vekst, og gjennom annektering av forsteder rundt byen.

Imperiet skulle vise at Frankrike ikke lå nede etter det første imperiet falt. Det militære ble bygget opp, og Napoleon kjempet hardt for Italias samling, og mot Østerrikes aggresjon mot “det frie folk” som hadde stått i sentrum av revolusjonen i 1789. Likevel var det motsetninger til det første imperiet, da det var mye ufred i landet, og siden imperiet ble etablert som et resultat av et statskupp, var det mye motstand til regimet. Dette ble møtt med sterk sensur og frykt for opprør i gatene.

For å bøte med det voksende presset i byen, de sterke kreftene som ville kvitte seg med regimet, og også vise imperiet fra sin beste side, hadde Napoleon en idé om å bygge Paris helt på nytt.

Haussmanns renovasjon

Napoleon ba sin trofaste tjener Georges-Eugéne Haussmann, som på den tiden var “prefekt av Seinen”, om å komme med forslag til hvordan Paris kunne renoveres. Haussmanns renovasjonsprosjekt skulle vare helt fra 1853 til 1870, og være idealet som alle kontinentale byer skulle følge etter helt frem til første verdenskrig.

Hvordan var renovasjonen? Siden middelalderen hadde sentrum av Paris endret seg lite. Det var uhygienisk, overbefolket og trangt, noe som førte til epidemier som tok livet av hundrevis av mennesker i året. På grunn av den enorme fattigdommen i disse områdene, var det også en inkubator for revolusjon og regimefiendtlige elementer. Bare i perioden 1830-48 var det syv bevæpnede opprør, og et av dem ledet til revolusjon. Leser man Victor Hugos Les Miserables, er det i Paris før Haussmanns renovasjon handlingen utspiller seg. Og det var ikke et uvanlig syn.

Så hva gjorde Haussmann? Han rev hele sentrum av Paris, bygget brede og rette gater, og fikk plantet trær og bygget parker rund omkring hele byen. Ideen var at byen skulle være som et nav i et hjul med avenyer som eiker. De brede, rette gatene skulle fungere som tilretteleggere for bedre trafikkflyt og var preemptivt planlagt for en voksende befolkning. Det ble også bygget enormt med murb
ygninger som skulle forhindre bybranner. Sammen skulle alt dette bidra til en vakrere by, som var mer egnet som hovedstaden i et imperium, enn det den gamle byen hadde vært.

Men gatene hadde også en annen funksjon. Det at de var så brede hadde en innvirkning på hvordan opprørere kunne bevege seg i byen. Tidligere hadde det vært vanlig for revolusjonære å bygge barrikader i de trange gatene som snirklet seg frem og tilbake i en tilfeldig bygget by. Nå skulle det være historie. Det var fortsatt i teorien mulig å bygge barrikader, men det krevde betydelig mer materialer for å dekke alle svakheter, noe bare militæret kunne stille opp med. Det var bare så mange stoler og bord i leilighetene i byen. Det skulle også være større mulighet for militæret å komme seg inn i byen fra utkantene med det nye veinettet som ledet inn og ut fra byen.

Det siste store monumentet i Paris er sjeldent sett. Kloakksystemet er utvilsomt verdens mest interessante, i og med at det var like stort under byen som over. Gatene var like brede og det var til og med et skiltsystem som speiler gatene over. Og hvordan renser man kloakken? Med en enorm kule som rulles gjennom tunnelene!

Hvis du noen gang drar til Paris, vil jeg anbefale å finne en guide som kan vise deg kloakken.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=MY_v9cBc-8I]

Siste podcaster

    Anbefalte artikler