This content has been archived. It may no longer be relevant

Hva i all verden er det som får produsenter og alle andre innblandet, til å satse på B-film? De må jo se at dette går galt. Som oftest begynner man helt sikkert med en god ide, om en helt fantastisk historie, men for å lage film tror jeg man trenger litt mer enn det.

Bortkastet tid og penger

Hvorfor skriver man ikke “bare” en bok i stedet for å kaste bort millioner på noe som før eller siden bare kommer til å skuffe på det groveste? Ja, jeg tenker kanskje egoistisk her, men det er fordi jeg nå har kastet bort haugevis av timer på noe jeg var sikker på at i det minste skulle underholde. Kanskje til og med være gøy. Men neida. Jeg er bare irritert. Riktig nok er dette en følelse, men ikke en følelse man har lyst å sitte igjen med etter en time og førti-fem minutter foran skjermen. Jeg er forøvrig ganske sikker på at jeg ikke er alene om forargelsen og frustrasjonen, etter å ha lidd meg gjennom timesvis av de tidligere pornoskuespillernes store sjanse. For det kan jo bare være folk som har levd av å utføre de mest usedelige handlinger for småpeng, som er naive nok til å la seg overtale til at dette kommer til å bli deres gjennombrudd.

Det store problemet mitt med B-filmer er at det altfor ofte går utover mine favorittsjangre; science fiction og fantasy. En av grunnene til det, tror jeg er at disse sjangrene trenger relativ dyr CGI, eller spesialeffekter som det kalles på folke munne, og de fleste trenger også en del statister. Ringenes Herre og Star Wars hadde ikke vært helt det samme uten. Og hvis en blir tvunget til å bruke mesteparten av pengene på bakgrunnen, blir forgrunnen underbudsjettert.

Historien er der, statistene er der og spesialeffektene er som oftest der, men så faller alt sammen på grunn av en hobby-regissør som ansetter skuespillere på grunnlag av deres bh-størrelse og villighet til kneling. Nå kan det være at jeg er litt harsk, men jeg er som sagt litt frustrert, for det viser seg jo at det er flere som faktisk har klart å slå gjennom på grunn av sin innsats i B-film. Et eksempel er Jack Nicholson, som hadde sin debut i B-filmene The Cry Baby Killer, og The Little Shop of Horrors.

Men de filmene jeg har sett de siste dagene, og hovedgrunnen til at jeg skriver dette, har ingen Nicholson, eller noe i nærheten, i noen av rollene.

Stort budsjett hjalp ikke

Den første filmen jeg så var en science fiction film med navnet Robot Overlords. Jeg burde ha tatt hintet på grunn av den fryktelige tittelen, men som den blåøyde skeptikeren jeg er, så måtte jeg gi den en sjanse.

Når en film har med Gillian Anderson, mest kjent fra X-files og Sir Ben Kingsley, kjent fra blant annet Species og BloodRayne, så må det jo gå bra. En skulle tro at disse to klarte å bære en hvilken som helst film. Til og med en B-film. Men nei, det klarte de ikke. Her er det største problemet at det må ha blitt brukt så mange penger på alt fra CGI til statister til skuespillere, at dette egentlig ikke er en B-film. Hvert fall ikke om den skal kategoriseres ut ifra budsjett. Denne må ha kostet Pinewood Studios flere millioner dollar, eller pund siden den er spilt inn på de britiske øyer, enn de vanlige 3 som en skal holde seg til for å klassifiseres som B-film. For jeg kan ikke se for meg at hverken Sir Kingsley eller Frøken Anderson er billige i drift.

Nå skal det sies at dette er en film som er ment for den yngre generasjon, ikke barn, men unge tenåringer. Likevel tenker jeg at skaperne av filmen har kastet penger rett ut av vinduet. Jeg har tidligere blitt veldig underholdt av filmer som er ment for den yngre garde, men denne kan jeg ikke se for meg at selv den yngre garde finner særlig underholdene.

Vikinger på feil sted til feil tid

Min andre store skuffelse var Sword of Vengeance. Med den type tittel kan det gå begge veier. Jeg har lest bøker og sett andre filmer med nesten lik tittel, og de har ofte vist seg å være overraskende bra til tross for fantasiløs navngiving.

Veldig ofte ser jeg filmer uten at jeg leser om dem, eller ser traileren, for å ikke bli spoilet om handlingen. Det angrer jeg på etter å ha sett dette skvipet av en film. Riktig nok later ikke de som har laget filmen som om de har ett budsjett. Det er tydelig at deres budsjett er omtrent like stort som en gjennomsnittlig norsk Nrk serie. Det er lite statister, og utenom ett overforbruk av sakte film og falskt blod, er det ingen CGI i filmen. Skuespillerne i denne filmen har nok slitt lenge i restaurantbransjen i Hollywood før de fikk sjansen til å spille noe som kan minne om vikinger, i en eventyrverden som det strengt tatt aldri har eksistert vikinger. Sakte-filmingen og blodet i slåsscenene, som det er så mange av at de ikke hadde plass eller tid til en story, er veldig lik det i Spartacus serien som gikk på kanalen MAX i 2000. Men blod, svette og sakte film er ikke nok. Dette er en klassisk B-film fra selskapet Vertigo Films. Ett selskap som kan så mye bedre. Bare se på andre filmer de har distribuert som for eksempel Monsters (2010) og Wake Wood (2010).

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=C31NDeJnBu4]

Skulle forhåndssjekket

Den tredje filmen, og den jeg på forhånd hadde ett mest ambivalent håp for på grunn av tittelen, var Avengers Grimm. Her hadde jeg egentlig håpet på at de kunne klare å slå sammen to av mine favoritt sjangre, fantasy og science fiction. Det var nok det skaperne prøvde på også, men det fungerte overhodet ikke. De har i denne filmen til og med fått med en av mine barndomshelter, Lou Ferrigno som spilte i Hulken tv-serien. Riktig nok skulle jeg sikkert ha gjort hjemmeleksen min her og sjekket produskjonselskapet før jeg satte micropoppen på. The Asylum, som produksjonselskapet heter, er ett av disse selskapene som gir ut kalkuner i hytt og pine. De har tidligere prøvd å selge oss filmer som Sharknado (2013), Mega Shark vs. Giant Octopus (2009) og Hercules Reborn (2014), og da ikke den med Dwayne Johnson, men en enda verre versjon. De er faktisk kjent for å gi ut crap, det er deres gimmick. Sånn sett skuffer de ikke med Avengers Grimm heller.

Kunne blitt SÅ BRA

Den siste og desidert verste filmen jeg skal klage om, er Mythica: A Quest of Heroes. Flere ganger gjennom denne farsen får jeg flashback til Dungeons & Dragons og Eragon filmene. Her har produsentene fått ett helt fantastisk eventyr kastet i fanget, men i stedet for å legge nok innsats inn i det til å skape magi, har de samlet sammen en haug av uerfarne, lavt utdannede slappfisker, til å lage en halvferdig sørpe. I motsetning til de andre filmene jeg har klaget over tidligere, har Mythica en story jeg virkelig liker og ønsker å se.

En annen stor forskjell er at den ikke er støttet av ett stort produksjons firma, men har fått sine midler gjennom Kickstarter. I tillegg har Kevin Sorbo en stor rolle i filmen. For de som ikke vet hvem Sorbo er kan jeg fortelle dere at det er en av mine store idoler, som spilte Hercules i tv-serien som gikk på Tv3 på 90- tallet.

Så da kan du helt sikkert forstå min frustrasjon. Alt ligger til rette for ett underholdende eventyr med semi profesjonelle skuespillere, helt greie effekter, en kanon god story og frihet for regissør og andre involverte, men likevel får de det ikke til.

Ny definisjon

Som dere kan se er ikke alle filmene jeg har nevnt her den originale definisjon av B-filmer. Men definisjonen har nok endret seg en god del siden utrykket kom på 1950-tallet. Når utrykket kom, brukte man det om filmer som ble spilt inn i serier med den samme stjernen som spilte samme karakter basert på en A-film. Egentlig litt som det man kaller en sequel, men med lavere budsjett.

En stund, spesielt på 80 og 90-tallet, var også B-filmen en god måte for ukjente skuespillere og regissører å få vist seg frem på. Men dette ble det nok mindre av etter at man ikke lengre trenger å stole på intuisjon og utseendet av coveret mens man leter etter en god leiefilm på den lokale Showtime, den utleiebutikken jeg hadde lånekort på.

Nå er det nok de filmene som går direkte til DVD, eller skipper visning på kino og går rett til Netflix som kategoriseres som B-filmer. Alle er nok ikke like dårlig, og noen er til og med veldig gode, men majoriteten og alle de jeg har sett iløpet av de siste månedene, skulle nok aldri ha vært laget. Og i alle fall ikke laget på den måten de er spilt inn.

Hvis du kjeder deg noe helt grenseløst eller trenger noe å sovne inn til, så se gjerne en av disse fire filmene. Men hvis du har noe bedre å gjøre på, eller har like god eller bedre smak enn meg, så vil jeg anbefale deg på det sterkeste å styre unna dette tøvet.

Siste podcaster

    Anbefalte artikler