Misfornøyd med Det psykologiske fakultet

This content has been archived. It may no longer be relevant

Pål Halle Johnsen er student ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og mener fakultetet mangler både struktur og orden.

– Det er for eksempel en gjennomgående feil at de flytter på obligatoriske forelesninger uten god nok varsel og uten god begrunnelse. Vi forventer ikke at timeplanen skal være spikret 100 prosent hele tiden, men vi forventer at dersom det skjer dyptgående endringer så er det av en god grunn, og at det legges til rette for studentene. Sånn er det ikke. Det er en forventning fra fakultetet om at vi som fulltidsstudenter skal være tilgjengelig fra klokken 8 til 16 hver eneste hverdag, mens de som fulltidsansatte kanskje ikke skal gjøre det samme. Det syns jeg rett og slett er litt respektløst, sier han.

Hør intervjuet her:

Uthengt av foreleser

Han forteller at han stort sett har opplevd klaging som resultatløst.

Psykologistudent Pål Helle Johnsen. (Foto: Fredrik Lian)
Psykologistudent Pål Halle Johnsen. (Foto: Fredrik Lian)

– Jeg har ikke fått noe svar, det har ikke blitt noen endringer og lite har skjedd, forklarer Halle Johnsen.

– I ett tilfelle ble jeg rett og slett hengt ut av en av foreleserne mine fordi jeg hadde klaget. Jeg hadde heldigvis klaget anonymt, men foreleseren kom inn i timen og sa at “det var kanskje litt dumt gjort av den som klaget nå, for da kan ikke vi være greie med dere lenger”.

Halle Johnsen føler at dette var en dårlig måte å håndtere klagen på.

– Hovedgrunnen til at jeg klagde var at dette var en obligatorisk forelesning vi hadde annenhver fredag som ble flyttet med kort varsel, av den grunn at de trengte rommet til noe annet den dagen. Timeplanen hadde vært fastsatt i seks måneder så det er noe de har visst om i ganske lang tid, sier han.

Problemet ligger i systemet og kulturen

Halle Johnsen er usikker på hvor problemet ligger, da det i følge ham selv er mange flinke, hardtarbeidende, engasjerte mennesker i ledelsen blant de vitenskapelig ansatte og blant de administrative.

– Men det virker som at i det øyeblikket man blander inn mer enn én person så stanser det opp. Så jeg tror det er mer systemet og kulturen der enn at det er noen enkelte mennesker. For de fleste jobber veldig hardt for at vi som studenter skal ha det fint.

Han mener at man må følge de reglene som er satt, eller at man må endre reglene hvis de er for vanskelige å følge. En annen grad av respekt for studentene er også nødvendig, ifølge Halle Johnsen.

– Vi er mennesker vi også, og vi er den svake part her. Fakultetets handlinger og løftebrudd får store konsekvenser for oss. Det kan være med på å utsette utdannelsen og det kan skape et stort stress for studentene. Vi er allerede en studentmasse som tydeligvis sliter med symptomer på psykiske plager, og jeg tenker at denne typen usikkerhet og mangel på respekt ikke forbedrer det.

Stiller seg uforstående til kritikken

Dekan ved Det psykologiske fakultet, Jarle Eid, undrer seg over kritikken Johnsen kommer med.

– Er virkelig alt galt på alle institutter og alle studieprogram ved fakultetet? Er vi gjennomgående dårlige på undervisning, veiledning, formidling, forskning og forskerutdanning – og er det slik at vi ikke er opptatt av studiekvalitet og studentsaker? Jeg tror ikke det, sier han.

Han forteller videre at fakultetet har et mangesidig samfunnsoppdrag. I tillegg til utdanning vil de også ivareta forskning, formidling og forskerutdanning.

– Våre undervisere er også forskere, klinikere og formidlere. Noen ganger kan andre pålagte oppgaver komme i konflikt med undervisning. Ja, det kan også hende at planlagt undervisning må flyttes eller tas igjen senere.

Profesjonsstudiet og elefanten i rommet

– Det er riktig at den oppsatte undervisningsplanen i noen tilfeller kan bli endret i løpet av semesteret. Det er ikke ideelt. Vi tilstreber å unngå at det skjer, men det har skjedd og vil nok også kunne skje igjen, sier Eid.

Videre forklarer han at “elefanten i rommet” ser ut til å være at studenter ikke er klar over at profesjonsstudiet er et fulltidsstudium, men at de tenker at det skal være mulig å kombinere studier og arbeid på dagtid gjennom semesteret.

– Studenter har krav på forutsigbarhet og studier vil ofte måtte kombineres med jobb eller familieforpliktelser. Her tror jeg vi bør få frem mer kunnskap om hvilke arbeidsforpliktelser studentene har på dagtid i semesterperioden. Vi bør trolig sette dette på dagsorden, mener Eid.

Ønsker tydelighet fra studentene

Ifølge Eid ønsker fakultetet konkrete, tydelige og konstruktive tilbakemeldinger på hvilke forhold som kan forbedres.

– Jeg er ganske sikker på at vi kan bli bedre på flere områder og utvikle fag og forskning. Det er blitt sagt at det bare er én ting som er verre enn forandring, og det er status quo. Jeg opplever nok ikke at det er en ukultur der blant ansatte og studenter. Tvert om så opplever jeg et stort engasjement, faglig stolthet og at både ansatte og studenter har samme mål om å arbeide for et stadig bedre profesjonsstudium og psykologiutdanning ved Universitetet i Bergen.

Johnsen håper også på en forbedring fra universitets side.

– Alle som er her på bygget, studenter og ansatte, både vitenskapelige og administrative, er ute etter at det skal være best mulig her. Vi er interessert i forskning i verdensklasse, vi er interessert i gode studenter og vi er interessert i at alt går på skinner. Det vil ikke alltid gjøre det, men da er man nødt til å si ifra for å sørge for at det faktisk blir bedre. Man kan ikke bare la det skure og gå til alt til slutt kollapser.

Siste podcaster

  • Nyhetsuka 03.05.2019.
    I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.

Anbefalte artikler