admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Hvis USA var en by, ville den vært New Angeles. New Angeles er byen hvor plastiske operasjoner og biotekniske forbedringer av menneskekroppen er allemannseie. New Angeles er byen beskyttet av en kolossal vegg som holder de fattige ute. New Angeles er byen hvor folkets favorittsport er gigantiske gladiatorkamper med et moderne preg; glem MMA, glem NFL, dette er Suiciding. I New Angeles er det drep eller bli drept. På TV.
Da det store skjelvet traff Los Angeles, gikk byen inn i en krisetid. Folk samlet seg i flyktningeleirer og kaos rådde. Etter hvert fikk man skilt ut klinten fra hveten i menneskemassene, og veggen ble satt opp. I leirene var det store slagsmål hver dag, og da normaliteten igjen inntraff, ville ikke folket gi slipp på det. I stedet ble det storfinansiert, og en ny sport var født. Vi møter i Suiciders #1 et nytt, groteskt og allikevel likt Amerika. Forfatter og tegner Lee Bermejo tar deg med på tur gjennom sitt hjemland.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Silk #1
Drap i beste sendetid
Suiciders #1 forteller en todelt historie fra hver sin side av muren. Vi ser gladiatoren The Saint gjøre seg klar til kamp mens han snakker med en journalist i en scene som egentlig kun fungerer til å beskrive verden og hvordan den ble sånn den ble for leseren. Suiciding er en sport hvor mennesker med biotekniske forbedringer slåss i en gladiatorring mot hverandre og mot omgivelsene. Suiciding er drap og brutalitet i prime-time-TV. Kommentator-teamet stiller spørsmålet «er dette sport eller kunst?» og massene fryder seg mer og mer for hver bloddråpe som spilles.
På den andre siden av muren ser vi et latinamerikansk par gjøre et forsøk for å komme seg vekk fra elendigheten og inn i New Angeles. For å komme over, kan man ikke ha med noen personlige eiendeler – de gjør deg tregere når du løper. Du kan ikke ha noen fysiske skavanker – ingen på den andre siden har det, nå som alle har tilgang på plastisk kirurgi. Vi ser to mennesker som flykter fra asken til ilden fordi det er varmere, men de får ikke bruke sko over glørne.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Harley Quinn Valentine’s Day Special #1
South of the Border
Det er ingen tvil om at Suiciders #1 er en allegori for dagens USA og grenseproblematikken med Sør- og Mellom-Amerika. I New Angeles har over 95 % av befolkningen gjort kosmetiske forandringer på utseendet sitt. På den andre siden av muren er livet fylt med elendighet, og ingen ønsker å bo der.
Lee Bermejo er kjent for sine skittenrealistiske og styggpene tegninger, og med seg på laget har han Matt Hollingsworth, en av bransjens beste fargeleggere. Både tegninger og farger passer utmerket til seriens uttrykk, og når man leser Suiciders #1 kan man nærmest smake den blodmettede luften fra gladiatorkampene og asken og svetten fra flukten fra elendigheten.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Fantomet Gullalderen – nr.17
Ingen grenser sprengt
Suiciders #1 er ikke noe nytt, og det er i den forstand ikke grensesprengende. Men det er ikke dårlig heller. Lee Bermejo navigerer seg gjennom et kjent territorie, og bruker kartet han har fått utdelt til sitt ytterste. Vi ser kontrasten i Suicide-sporten med The Saints tilnærmet perfektre ytre, og vi ser grusomme scener fra flukten til New Angeles som illustrerer den onde sirkelen man blir plassert i som fattig. Suiciders #1 trekker de lange linjene og kombinerer MMA-sportens brutalitet med det vanvittige økonomiske beistet NFL har i ryggen. Allikevel er det grusomste i serien det også kanskje mest jordnære og sannsynlige: Flukten over grensen og til det bedre.