En invitasjon til jovialitet

This content has been archived. It may no longer be relevant

Man trenger ikke ha tilbragt mange årene i Bergen for å føle at denne byen er liten. Er man student, gjør det ikke saken bedre. Lesesalen, fakultetet, biblioteket og kantinen sanker høye prosenter på hvor man tilbringer tiden i løpet av en uke. Også har man fri i helga da, og da går det gjerne i utesteder med billig øl, eller eventuelt en konsert med et band du allerede har hørt før.

Men også her i Bergen er det sånn at leter man godt nok, så finner man skjulte diamanter. Folkemusikkscenen Columbi Egg er en en av disse edelstenene, og nå inviterer de oss til å høre musikk vi aldri har hørt før ved å halvere inngangsprisen for studenter.

Folkemusikere fra øverste hylle

Erlend Viken Trio, Columbi Egg 1/9-14
Erlend Viken Trio, Columbi Egg 1. september 2014. (Foto: Aleks Weiss)

Annenhver mandag kl. 20 presenterer Columbi Egg konserter med både norske og internasjonale folkemusikere fra øverste hylle. Altså, om du umiddelbart skremmes av den nasjonale hardingfela, har du lite å frykte her. Etter et raskt blikk på listen over dette semesterets konserter kan man se at det varieres mellom afrikansk-skandinavisk folkemusikk, shanty (Storm Weather Shanty Choir), sigøynersk trad., argentinsk tango, skotske reels og mye mer.

Og for å avskrekke deg som henger fast i mainstreamen: Den representerte norske og svenske folkemusikken er velutvalgt, ekstremt bra, og lyder godt selv for det utrente øre. Felles for alt som presenteres på Columbi Egg er egentlig bare at det skal være hundre prosent akustisk, altså at det ikke skal være noen form for elektrisitet i bruk for å forsterke musikken, og musikken må bunne ut i det folkelige og tradisjonelle.

Hjertelige omgivelser

Det hele foregår i Skrivergaarden, rett ved Altona Bar på Augustin Hotel, i C. Sundts gate. Baren har en beroligende stemning over seg, med hvitmalte murvegger og avrundede, lave tak. Konsertlokalet er lite, lyset er dempet, og scenen er ikke mer enn et åpent område i enden av rommet foran den 400 år gamle steinveggen. Den sjarmerende døra minner om noe dratt rett ut av Tolkiens univers, og leder direkte til backstage. Showets vert er den alltid imøtekommende Gabriel Fliflet, som slår av noen joviale vitser når tiden byr seg, så vel som å akkompagnere artistene på trekkspill.

Se Erlend Vike Trios avslutningsnummer fra i høst:

Scenen går nå inn i sin 33. sesong med solide konserter og  ble kåret til Årets folkemusikkarrangør av FolkOrg i 2012. Så hvorfor har ikke vi studenter hørt om Columbi Egg før? Det knippet konserter undertegnede har dratt på har båret preg av et eldre klientell, noe som i utgangspunktet passer bra for både arrangørene og musikerne, da det minker sjansen for rølpete stemning. Men musikkglade studenter ønskes velkommen, og halvert inngangspris for studenter er en av mange gode grunner til å besøke scenen.

Mesterlig løsningsorientering

Uttrykket “Columbi Egg” betyr definisjonmessig “en enkel løsning på et innviklet problem”. Trolig oppstod uttrykket da Filippo Brunelleschi i 1420 ville reise en kuppel på toppen av Firenzes domkirke. Brunelleschi skal tilsynelatende ha gitt arkitektene oppgaven å få et egg til å stå oppreist, og at den som klarte det skulle få jobben å tegne domkirkens kuppel. Da ingen klarte dette, hadde Brunelleschi kakket egget lett i enden, slik at det nå kunne balanseres uten problemer. En arkitekt skulle ha utbrutt at “Det skulle da han også ha klart!”, men Brunelleschis poeng var nettopp det at det gjorde de ikke. Han var altså ute etter noen med evnen til å tenke nyskapende og innovativt, noe folkemusikklubben portretterer:

Grove Horn, Columbi Egg 19/01-15
Grove Horn, Columbi Egg 19. januar 2015. (Foto: Aleks Weiss)

Når en omfavner alt den internasjonale folkemusikken har å by på, har man plutselig å gjøre med utrolig mange rare instrumenter. Å forsterke dette er en ufattelig vanskelig, komplisert, og dyr jobb. Lydnivå, mikking, monitoring, de varierte stilartene, selve improvisasjonselementet og så videre er definitivt ting som ville gjort det betydelig mer problematisk.

Det å sette helakustikk som kriterie, er akkurat det Brunelleschi ville verdsatt, noe jeg ikke ser på som en restriksjon, men et kvalitetsstempel. Videre kan formidling av all verdens folkemusikk være et ganske komplisert prosjekt. Og å viderebringe det til innsnevrede studenter, er enda vanskeligere.

Men å presentere det på denne måten, er for meg nettopp en enkel løsning på et innviklet problem.

For å se vårens program, nyhetsbrev, og mer, gå inn på Columbi Eggs hjemmeside: www.columbiegg.org

Anbefalte artikler