Psykologisk fakultet endrer opptaksmodellen

This content has been archived. It may no longer be relevant

Dagens ordning for psykologistudenter ved Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen fungerer slik at man blir vurdert på grunnlag av bestått årsstudium i psykologi, nærmere bestemt med toppkarakteren A. Studentklinikkene rapporterer om studenter som lider av betydelig stress og nederlagsfølelse, etter å ha ”bare” levert eksamensarbeid til en sterk B, skriver fakultetet.

– Endringene innebærer at man fra 2016 vil tas opp til et seksårig integrert program på bakgrunn av generell studiekompetanse, sier dekan Jarle Eid ved Det psykologiske fakultet.

Enighet i fakultetstyret

Fakultetsstyret er enstemmig i sin avgjørelse om endringen, som gjør at det er karakterer fra videregående skole som vil være tellende for om man kommer inn eller ikke.

– Styret har vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe sammen med studentrepresentantene, som skal kartlegge og foreslå eventuelle tilleggspoeng som kan bli vektlagt fra videregående, sier Eid.

I 2010 ble forslaget nedstemt av styret ved Det psykologiske fakultet. Eid følte ved forrige avstemning at saken ikke var moden. I tiden etter har fakultetet arbeidet med studiestrukturen, og har laget en bachelor og master i psykologi, hvor særlig mastergradsordningen representerer noe helt nytt. De har også valgt å redusere antall studieplasser på årsstudiet.

– Vi vil utvikle og utvide årsstudiet i psykologi, slik at det blir 60 studiepoeng i psykologi, og dermed både kan gi undervisningskompetanse i skolen og inngå i en årsenhet i ulike gradsstudier ved andre fakulteter, ikke ved profesjonsutdanningen i psykologi.

Gode nyheter

I 2010 var fem av åtte styremedlemmer i mot å basere opptaket til profesjonsstudiet på grunnlag av karakterer fra videregående. To av tre prostemmer var fra tidligere dekan Gerd Kvale, og sittende dekan Jarle Eid. I dag er styret enstemmig for opptak gjennom Samordna Opptak. Gerd Kvale er glad for at styret har fattet denne beslutningen.

– Den gamle ordningen har medført at et en betydelig andel av studentene har blitt gående og tatt deler av introduksjonsstudiet om igjen og om igjen – uten nødvendigvis å lære så forferdelig mye mer for hvert nytt semester. De menneskelige belastningene og ressursmessige konsekvensene for den enkelte, har vært betydelige. Det har vært uforutsigbart, og jeg tror det er vanskelig å hevde at den ekstra tiden som ble brukt på årsenheten var optimal investering for å utdanne gode psykologer, sier hun.

LES OGSÅ: Uenige om likestillingstiltak

Karakterjag

Vilde Brecke (23) forsøkte å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i 2013, men kom ikke videre inn fra årsenheten. Hun er også positiv til den nye ordningen, for hun kjente veldig på den høye intensiteten og det faglige stresset gjennom karakterjaget. Nå studerer hun psykologi ved Universitetet i Edinburgh, der er det ikke like stort press for å få toppkarakterer og gir henne et tryggere studieløp.

– Jeg er glad på de fremtidige psykologistudentenes vegne i Bergen. Dette vil føre til mindre stress for elevene, og vil gi dem muligheten til å fokusere mest mulig på faget, sier hun.

Hør hele intervjuet med dekan Jarle Eid i Nyhetsukas podcast: