Den hellige treenighet: Natur, Dyr og Menneske

This content has been archived. It may no longer be relevant

Filosofen Jean Jacques Rousseau så på sivilisasjon og bykultur som noe fordervet og umenneskelig. Han hyllet ”det edle naturmennesket” som ikke er ødelagt av sivilisasjon, kultur og vitenskap.

 – Tilbake til naturen.

Sa han og mente det var veien å gå for å finne sitt egentlig formål i livet.

 LES OGSÅ: Guiden til identitetsforskning og selvransakelse

Mange komplekser

Da jeg har altfor mange komplekser til å melde meg på Robinson-ekspedisjonen for å løpe rundt i bikini og med uvasket hår i månedsvis, og dessuten har en kraftig allergi, som blandet med stor frykt for hester og lignende dyr som ku, gjør at heller ikke Farmen-påmelding er noe jeg ser et håp i.

– Nei, dette eventyret må jeg klare på egen hånd, sier jeg og poster det på Mystory på snapchat.

– Tilbake til naturen. Tilbake til meg selv!

Jeg pakker med meg ullundertøy, fjellsko som crocs og kvikklunsj, og setter meg på toget til Hardangervidden. Jeg føler allerede på toget at den indre balansen begynner å komme på plass. Det regner ute, og siden jeg er jente tar jeg meg to paracet, for kosens skyld, før jeg tar en liten blund og drømmer om Pocahontas og Mulan – mine to store forbilder her i livet.

Som sirkusdyr

På Kvinneguiden og på msn.no kan du finne håndfastebevis på at urbane miljøer tapper våre mentale ressurser med konstante og pressende stimuli. Men dersom vi på nytt vender oppmerksomheten mot naturen synes et slikt fokus å gjenetablere, restaurere og fornye vår evne til konsentrasjon og stresshåndtering.

Mennesker i svært urbane beboelsesområder ”nedbrytes” akkurat som andre dyr som er fratatt sitt naturlig habitat. Vi bymennesker er altså akkurat som sirkus- og dyreparkdyrene, og jeg får en indre forståelse av at grunnen til at jeg føler meg misforstått er fordi jeg er fanget. Jeg er som Dumbo, elefanten på sirkus, eller som en spekkhogger i SeaWorld.

Singel

–Herregud! Det er ikke rart jeg er singel! Jeg lever i unaturlige og kunstige omgivelser!

Dette skriker jeg ut og skriver det på Twitter, og jeg føler meg mer fri og mer på vei til en slags erkjennelse enn på lenge. Ikke siden cava-fylla på 17-mai.

– Redusert tilgang til naturen synes å forårsake problemer med oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, det reduserer kognitive evner og forstyrrer en veltilpasset impulskontroll.

Jeg hadde pugget dette ordrett fra en psykologside på internett, og brukte hersketeknikken å ta av seg brillene sine og veive de i hånden, for å poengtere viktigheten med dette utsagnet. Slik sa jeg det til mine foreldre sånn at jeg kunne få låne hytten på kort varsel. Jeg hadde bare solbriller, men de ble likevel imponert og de ga meg nøkler til hytten på Hardangervidden uten flere spørsmål.

LES OGSÅ: Bonussporet: Statskuppet

Dag 1

Jeg er fremme og jeg er klar. Jeg tar på meg stillongs, crocks og pels, og går ut for å få meg nye venner. Jeg satser på ekorn og ugler, da store dyr skremmer meg.

I Disney-filmene har alltid hovedrollen små dyr som bestevenner, og derfor er det også slik jeg ønsker det! Små dyr som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, og som kan fikse kjole og sminke før du skal på Tinder-date.

Jeg har gått i tjue minutter og har kun sett stein og mose. Jeg kommer på Bestemor Piletre i Pocahontas-filmen til Disney; hun var utrolig klok og en god veileder i kjærligheten. Innser at disse tankene er tåpelige da jeg befinner meg over tregrensen.

Jeg sparker irritert i en stein og hører derfor ikke lydene bak meg før det for seint. Jeg blir kastet opp i luften og roper høyt med sånn tantete stemme:

– Oooooooohhhhh.

Fortsettelse følger i neste sending.

Siste podcaster

    Anbefalte artikler