Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Når man går for å se actionfilm med en kvinnelig hovedrolle uten en kjærlighetsinteresse, forventer man noe bra. Når hovedrollen i tillegg spilles av Scarlett Johansson og at Morgan Freeman bekler en annen rolle, er det ikke tvil. En spenningskurve som bare fortsetter å stige til siste minutt gjør det umulig å snu seg vekk fra skjermen. Luc Bessons nye film er absolutt verdt å få med seg i høst.
Superdop
Handlingen finner sted i Taiwan i Asia. Vi følger studenten Lucy, som lever et bekymringsfritt liv som kanskje inneholder litt for mye festing med den ferske kjæresten Richard. Han lurer Lucy til å levere en koffert med ukjent innhold til den koreanske gangsteren Mr. Jang. I kofferten befinner det seg fire poser med det som skal bli det nye superdopet: Et syntetisk hormon som ligner hormonet gravide kvinner produserer til fosteret i den sjette uken. Før Lucy skjønner hva som skjer blir hun tvunget til å frakte en pose i nedre del av magen slik at dopet kan finne veien til unge mennesker i Europa.
Pakken revner etter at ungjenta får et hardt slag i magen, og dopet går ut i blodårene hennes. Det fører til at Lucy klarer å bruke mer enn bare 10 prosent av hjernen sin, som et vanlig menneske, og jo mer dopet får feste i kroppen, jo mer av hjernen får hun tilgang på. Hun får i seg store mengder før hun rekker å fjerne posen, men i stedet for å dø av overdose blir Lucy til en nådeløs drapsmaskin, med en hjerne som utvikles i et hurtig tempo og en evne til å kontrollere alt rundt seg.
Kinematografisk
Filmen starter med et enkelt klipp av en celle som deler seg, først i to og så i flere. Så kommer Johanssons stemme som sier: “Life was given to us a billion years ago. What have we done with it?”
Deretter strømmer en haug med klipp av folk i storbyer, bygninger som bygges og flere dyrebilder.
Gjennom filmen bruker Besson kryssklipping i scenene sine, med dokumentariske klipp fra dyreverdenen og av mennesker, sammen med klippene fra filmen.Dette gjør filmen mer interessant og hjelper til med å knytte konseptet sammen. Musikken egner seg godt til filmen, og effektene som tas i bruk er upåklagelige. Det er nesten ikke et kjedelig øyeblikk gjennom filmen, og det er lett å la seg rive med og glemme at man sitter og ser på filmen i en kinosal.
I år har de fleste actionfilmene måttet vike for de store superheltfilmene, men “Lucy” er en film det absolutt er verdt å få med seg. Riktignok grenser filmen mange steder til science fiction, men hovedsakelig er dette en actionfilm. Det er mye man kan si om Luc Besson, men det å koreografere kampscener, det kan han.
Trailer:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=MVt32qoyhi0]
Omdiskutert konsept
Det skal sies at selve konseptet til denne filmen er svært omdiskutert, og filmen har fått mye kritikk for å ha et konsept som kun baseres på en myte. Er det troverdig at et menneske kan bli en helt annen skapning når det bruker 100 prosent av hjernen sin? Og stemmer det at vi bare bruker 10 prosent av hjernen til vanlig? Det er opp til enhver å velge hva man vil tro.
Ser en vekk fra et litt merkelig konsept er filmen utrolig bra. Dette er jo tross alt bare en film, og da må det være lov å komme unna med noe som ikke helt samsvarer med virkeligheten.
Når dette er sagt, skal det sies at Luc Besson gjør en god jobb for å klare å overbevise seeren. Han holder seg tro mot konseptet sitt fra første bilde til siste scene. Alt i alt er dette en spennende actionfilm som passer for alle som liker action og science fiction.
Skal du kun se en actionfilm i høst, gå og sjekk ut “Lucy”. Filmen har premiere fredag 12. september.