Studentonsdag This content has been archived. It may no longer be relevant
Det er nok ikke først og fremst psykiske lidelser man tenker på når man hører ordet ”alvorlig sykdom”. Likevel står psykiske lidelser for så mye som én av åtte sykemeldinger, og halvparten av alle nordmenn opplever å slite psykisk minst én gang i løpet av livet.
FRA MYSTERISK TABU TIL GYLDIG SYKDOM
Psykiske lidelser er en samlebetegnelse som omfatter alt fra enkle fobier til dype depresjoner og alvorlige spiseforstyrrelser. De har eksistert like lenge som menneskene har vært selvbevisste, men har gjennom historien blitt forklart på svært forskjellige vis. Middelalderens forfattere beskriver mennesker ”besatt av djevelen og onde makter”, mens psykoanalysens far, Sigmund Freud, snakket om et underbevisst sjeleliv i stadig konflikt med seg selv.
Fortsatt er det vanskelig å konkret stadfeste årsakene for at psykiske lidelser utvikler seg, men man regner i dag med at de oppstår som en uheldig kombinasjon av forskjellige faktorer, som for eksempel kriser i livet, traumer fra tidligere opplevelser eller biologiske svakheter.
I forbindelse med FN-dagen for psykisk helse 10. oktober, tok Studentmorgen en prat med ledere for forskjellige behandlingsapparater innenfor psykisk helsevern i Bergen. Deres felles oppfordring er i likhet med temaet for årets FN-dag å se hverandre, og ta vare på hverandre.
MAN KOMMER INGEN VEI VED Å GÅ RUNDT GRØTEN
Else-Marie Løberg er psykologspesialist og seksjonsleder for TOPS Bergen. TOPS – Tidlig Oppdagelse av Psykose – er et lavterskeltilbud for å få behandling for psykiske lidelser, med hovedfokus på psykose. Behandlingstilbudet er et revolusjonerende tiltak i et helsevern som tidligere har vært preget av lang ventetid og stadige omveier for å få den hjelpen man trenger.
– Vår viktigste målsetting er at unge mennesker i alderen 15-30 år skal komme raskt til når man er bekymret for alvorlige psykiske lidelser, som psykose. Derfor har vi gjort oss særlig tilgjengelige ved blant annet TOPS-telefonen, hvor man kan ringe enten som syk selv eller som pårørende. Vi reiser også ut til den unge, eller så kan man alltids komme til oss i Sandviken hvor vi holder til.
NÅR SKILLET MELLOM FANTASI OG VIRKELIGHET VISKES BORT
En psykose er ikke en bestemt sykdom eller lidelse, men et tegn eller et symptom som veldig enkelt kan beskrives som en forvirringstilstand. Symptomer kan være hørsel- eller synsbedrag, såkalte hallusinasjoner, eller vrangforestillinger. Mange opplever psykotiske episoder uten å miste den fullstendige kontakten med virkeligheten, mens en alvorlig psykotisk person ikke lenger klarer å skille mellom hva som er virkelig, og hva som er et resultat av sitt eget sinn.
– Psykoser utvikler seg gradvis, og over lenger perioder – ofte flere år. Jo tidligere man kommer til med behandling, desto større er sannsynligheten for at man blir kvitt psykosen.
Som pårørende, bør man si i fra om man tror noe er galt.
– Vanlige faretegn kan være tydelig forvirring, isolering fra familie og venner, overdreven mistenksomhet, eller klare vanskeligheter med å få gjort hverdagslige ting som å vaske seg eller spise. Generelt vil jeg si at man skal være obs på plutselige endringer, sier Løberg. – Dersom du tror en venn sliter, tror jeg det er viktig å være ærlig og gå rett på sak. Man kommer ingen vei ved å bare gå rundt grøten. Å vise at man bryr seg og at man er åpen for å snakke om det vanskelige, er det beste man kan gjøre som venn
TOPS når du på tlf 55 95 85 85 eller i deres kontorer på Sandviken sykehus.
Hør intervjuet med Else-Marie Løberg her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/10/Intervju-med-TOPS.mp3]NÅR MATEN BLIR ET MONSTER
Begrepet spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse på forskjellige psykiske lidelser hvor mat er et sentralt problem. Det gir navn til problemer som over 70 000 mennesker sliter med hver dag, bare i Norge.
Irene Kingswick er psykoterapeut og generalsekretær i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og mener at en enkel definisjon på spiseforstyrrelser nærmest er umulig å finne.
– Om jeg skal komme med en beskrivelse som dekker hele spekteret av spiseforstyrrelser, må det være at det er et sår i selvfølelsen som utvikler seg til en stor, psykisk belastning som videre håndteres ved hjelp av mat. Det kan være alt fra å ikke spise, til å spise og kaste opp, til ren overspising, til å ha et alt for stort fokus på trening.
At de perfekte kroppene vi daglig minnes på at vi skal ha er en stor belastning for særlig unge mennesker, er Kingswick og ROS klare på.
– Vi tror absolutt at dagens ideal er altfor ekstremt, og nærmest umulig å leve opp til. Dette er en stor belastning for unge mennesker, og vi i ROS jobber derfor mye med forebygging. Vår tanke er at med en sterk selvfølelse i bunnen, vil det være lettere å se at disse manipulerte bildene ikke gjenspeiler hvordan virkelige mennesker ser ut.
ROS kan nås på telefon 948 17 818, og er ellers å finne på www.nettros.no
I forbindelse med FN-dagen for psykisk helse, arrangerer ROS en komplimentbrunsj i sine lokaler i Strandgaten 6 mellom klokken 11 og 13. Alle som vil er inviterte til å delta på en informativ brunsj, med mat, komplimenter og mer informasjon om ROS’ arbeid.
Hør intervjuet med Irene Kingswick her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/10/ROS-faktisk.mp3]IKKE BARE-BARE Å VÆRE STUDENT
Sjefspsykolog ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) Øystein Sandven mener mange finner det svært vanskelig å sette i gang studenttilværelsen.
– Hvorvidt studenttilværelsen i seg selv kan trigge psykiske plager, kan jeg nok ikke si noe om, men det som er helt sikkert er at det å starte på studenttilværelsen oppleves som problematisk for mange, sier Sandven. – Det å starte opp et nytt liv, kanskje langt hjemmefra, hvor man må bygge opp et nytt nettverk og innfinne seg med nye rutiner på alle plan, kan være veldig vanskelig for mange.
Å ta vare på hverandre er ikke bare forbeholdt 10. oktober, og heller ikke bare studenter.
– Det viktigste er vel å være inkluderende og åpen, og invitere med seg selv de som faller litt utenfor. Der kan vi nok bli flinkere alle sammen.
SPH holder til på Studentsenteret, og kan ellers nås på telefon 55 54 51 45.
Hør intervjuet med Øystein Sandven her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/10/SPH-intervju-Ferdig.mp3]
