– Det finnes ingen andreplass

This content has been archived. It may no longer be relevant

I serien “Møt Landslaget” presenterer MMA-Revyen alle førstekandidatene i hver vektklasse i det norske landslaget i amatør-MMA. Serien løper frem mot landskampene mot Irland 2. november i høst.

Hele intervjuet kan du høre i denne ukas episode av MMA-Revyen, gjennom iTunesRSS, eller som streaming nederst i artikkelen.

Sendt på uttak av treneren

Til vanlig kan du finne Liridon Krasniqi i Hønefoss Fight Gym, hvor han har trent MMA de siste 3 årene. I tillegg til dette har han også 7 år med taekwondo-erfaring, og han har bygget på stand-up-gamet sitt med thai-boksing på Frontline Academy det siste halvåret. Doni var en av de 48 fighterne som møtte opp på landslagsuttaket i Oslo, men det var ikke i utgangspunktet hans idé å møte for å måles mot de beste amatørutøverne landet hadde å by på.

– Jeg hørte om det fra Henning Svendsen, treneren og kameraten min. Han mente at jeg burde prøve meg på landslaget, mente at jeg hadde en sjanse, og da gjorde jeg det. Jeg og en kamerat dro sammen, og så gikk det veldig bra da.

Det har allerede gått to uker siden uttaket, men det har fortsatt ikke gått helt opp for den jordnære lettvekteren at han har blitt plukket ut til å representere Norge, først mot Irland, og deretter under VM i Las Vegas i 2014.

– Jeg tror ikke jeg har innsett helt selv at jeg er med på landslaget. Det blir sikkert litt mer realistisk etter hvert når vi har møter og skal dra til første kampen. Det er litt surrealistisk for å si det sånn.

Selv om han stilte godt forberedt til uttaket var han ikke sikker på at han skulle bli valgt ut, og det var stor konkurranse om plassene.

– Det var veldig mange gode der. Jeg tror det var syv stykker som virkelig var i toppform, så jeg var veldig usikker på om jeg klarte å komme med på landslaget, men det gikk veien!

Inspirert av Fedor

Da Doni begynte å følge MMA var det en velkjent russer som ble et av de store forbildene, sammen med en nederlandsk thaibokser med intet mindre enn 8 verdenstitler, og 186 seire i karrieren.

– Ja, det var det. Før, i mine yngre dager kan jeg vel si, så var det Fedor (Emelianenko [journ. anm.]) innenfor MMA. Han var den man fulgte med på da, og han var mitt forbilde. Fighting-stilen hans foretrakk jeg veldig.  Og så, innenfor thaiboksing, stand-up-gamet mitt, har jeg veldig mye fra Ramon Dekkers, en pionér innenfor thaiboksing.

Proffambisjoner

Selv om det er amatør-VM som står i fokus nå om dagen har likevel Krasniqi proffambisjonene klart for seg.

– Jeg har proffambisjoner, det har jeg. Altså, jeg tenker på å gå proff etter verdensmesterskapet en eller annen gang, men sånn som det er nå så kommer jeg til å holde meg i amatør frem til i hvert fall ut 2014 og prøve meg på proff i 2015.

I følge Doni nytter det ikke å legge lista lavt om man vil lykkes innenfor sporten – man må alltid sikte på toppen.

– Man burde jo alltid sikte mot tittelen, man må jo sikte mot seier, eller så er det ikke noe mer, det er finnes ingen andreplass. Jeg sikter jo mot det høyeste målet. Det å komme inn i UFC hadde vært en drøm, men jeg tror bare man må ta det steg for steg. Først amatør, først VM og se hvordan det går der. Hvis det går bra i VM blir man kanskje oppdaget av en eller annen profforganisasjon, og kan jobbe seg videre derfra da.

 

Man må gjøre noe spektakulært

Planen er altså klar, men Doni vet likevel at det skal en del til for å bli oppdaget av en profesjonell promotør, og han tror han vet hva som skal til for at promotørene skal få øynene opp for ham.

– Jeg tror det må til for å bli oppdaga, sånn som det er nå. Sporten har utviklet seg til en veldig profesjonell sport. Det er ikke gateslossing lenger, det er en profesjonell sport, og jeg tror man må gjøre noe spektakulært. Det holder ikke å drive med sånn semisparringsopplegg i kampene, jeg tror man må satse på knockout og submissions, og virkelig gjøre noe spektakulært. Det må mye trening til, det må mye fokus til, og ikke minst godt kosthold. Man må være profesjonell rett og slett, og holde fokus mot målet sitt.

Motivert av klubben

Fokus kan det ikke skorte på når man driver med den raskest voksende sporten i verden. MMA har i de siste årene eksplodert i popularitet, og det skal stadig mer til for å nå opp til de øverste nivåene. Motivasjonen til å opprettholde fokuset, og til å fortsette å forbedre seg får Doni fra klubbkameratene i Hønefoss Fight Gym.

– Det er klubben min som motiverer meg, rett og slett. Gjengen jeg trener med, og drar på trening med hver dag. Det er de folka og å bare ha det gøy. For min del er det ikke noe som er bedre enn det. Det er det, i hverdagen da, å kunne være med gjengen. De er også venner. De er bestevennene mine, det er ikke bare business, det er veldig personlig óg. Så for meg er det det som motiverer meg, og nå blir det ekstra motivasjon da, å kunne fighte for Norge.

____________________________________________________________________

MMA-Revyen hører du hver onsdag kl 21. Podcasten slippes rett etter sendingen og er fortsatt enklest å høre i iTunes.
Gi oss gjerne en iTunes Review. Facebook.com/MMARevyen

Siste podcaster

    Anbefalte artikler