Fuzz er død. Lenge leve Fuzz!

Fuzz ender sitt liv som program og oppfordrer hele verden til å begå kollektivt selvmord.

Ingen ting varer evig og det samme kan sies om radioprogram. Fuzz har eksistert i seks år på store mengder alkohol, kaffe og selvsagt dugelige mengder nikotin. Reisen har gått fra å være to venner som startet programmet og begynte å utforske dette hellige domenet befolket av både kule folk og de største rasshøla på kloden. Jeg snakker selvsagt om musikkjournalistene.

Hva skal barnet hete?

Fuzz ble startet av Håvard Margido Fuggleås Aspen og undertegnede i 2007. Vi hadde flere navneforslag inne. På den tiden var vi begge to ganske betatt av det orginale Punk Magazine på 70-tallet og vinteren 2007 stod det mellom to navn.

Tre grep var et forslag, men vi hadde også det litt mer sjarmerende – I analen på Erna Solberg.

Siden førstnevnte høres ut som en Lillebjørn Nilsen sang og det andre er en kjærlighetserklæring til en kjøttsjø av et menneske, bestemte vi oss for at Fuzz var et bedre merkenavn og eventyret hadde sin spede begynnelse der.

 – FUCK OFF, FUZZ!

Vi hadde begge to en fortid i Studentradioens kulturredaksjonen og det var her Fuzz også startet. Har du noen gang forsøkt å drive et kulturorientert rocke, metal og punk program? Høres det forvirrende ut? Dette var også utfordringen vår, men vi hadde det utrolig gøy og det er for mange minner som bør trekkes frem. Blant annet den gangen vi intervjuet Nullskattesnylterne på Gonzo vis. Vi ble progressivt mer drita under konserten og fotfulgte bandet hele tiden til de ba oss om å fucke off på vannhullet Garage. Intervju fremgangsmåten vår var også tatt fra Punk Magazine. Hvis de kunne intervjue Lou Reed om burgere, så kan vel vi trakkassere Norges musikere om alskens trivialiteter.

Fuzz medarbeidere før New York Dolls konsert. Fra venstre: Knut Gigstad, Håvard Margido Fuggleås Aspen(trenger fødselshjelp), Torger Havåg og Rolf Oldeide

 

Hør hvordan Fuzz var back in the day:

[audio:http://srib.no/wp-content/uploads/2013/05/Fuzz-Boris-intervju-+-stikk-og-det-hele-KGI.mp3]

Festivaler og intervjuer – Vårt bread und butter

Fuzz har smått blitt kjent som et program som har intervjuet en god del band. Vårt hovedsted for dette har vært Bergens store metal event Hole In The Sky. Jeg er usikker på hvor mange intervjuer vi har gjort, men jeg er relativt sikker på at det har bikket hundre merket og rundt førti av de intervjuene har blitt gjort på Hole In The Sky. Dette har vært en god og solid læreplass. Alle journalister ble behandlet likt og vi hadde tilgang til alle band som ville la seg intervjue. Dette kunne ha noen morsomme utfall. Et eksempel var da jeg ordnet intervjuet med thrash legendene Testament på egenhånd via myspace. Å bli ringt opp av et management på andre siden av kloden når du jobber for en studentradio er mildt sagt spesielt.

Å dekke Hole In The Sky har vært en bedrift jeg stortsett har gjort alene. Unntaket var i 2008 da Håvard intervjuet Keep of Kalessin, 2010 da jeg dekket det med Rolf og i 2011 da jeg dekket Hole In The Sky med vårt black metal alibi Henrik Langeland Jenssen. Jeg tror vi alle kan si at vi fikk blod på tann etter å ha intervjuet noen av metal undergrunnens storheter.

– Fy faen, det er verdt det!

Jeg husker godt da Rolf skulle intervjue Trevor Perez i Obituary. Jeg ønsket han lykke til og fikk et fuck deg til svar.  Etter en halvtime kommer Rolf tilbake blid som ei lerke og det eneste han sier er – Fy faen! Det er verdt det. Dette er reaksjonen jeg stortsett har fått fra folk som har dekket festivaler og intervjuet band og musikere på frivillig basis.

Personlig husker jeg kanskje best første møte med legenden Bobby Liebling, at vokalisten i Primordial varmet opp stemmen mens jeg intervjuet Godflesh vokalist Justin Broadrick tre meter unna og det påfølgende stresset med rekke intervjuet med bandet Ghost etterpå. Hole In The Sky er død. Lenge leve Beyond The Gates.

Under kan du høre hva som kan skje under et intervju:

[audio:http://srib.no/wp-content/uploads/2013/05/Crazy-shit-happening-Godflesh-2.mp3]

Publikum på verftet. Hole In The Sky.

Større festivaler – Fuck shit up

Vår tid på backstagerom rundt omkring i Bergen har forberedt oss relativt grundig på hva som kan vente på større festivaler. En god del myter har blitt forkastet  etter besøk på Peace and Love og Roskilde. Musikkjournalister er ikke så ofte å se på grøftefylla. Folk fra plateindustrien er en helt annen sak. Presseområdet til Roskilde er et godt eksempel i så måte. Det er stortsett hektisk aktivitet blant alle journalistene helt til de to siste festivaldagene og da får du stortsett røklet fra plateindustrien. Zachen blekner i forhold til 80-talls indie kidsene som nå er førti år gamle MILFS.  Det både Torger og jeg har lært i sånne tilfeller er at du kommer like langt som andre mer profilerte aktører så lenge du har relevant kontakt med plateselskapet. Vår kontakt med Relapse records har blant annet gitt oss muligheten til å intervjue Baroness og via andre kanaler fikk vi intervjuet gærningen Dixie i Weedeater.  Lærdommen kan oppsummeres cheesy i Black Flag mottoet – What the fuck. Fuck shit up. Det funker som regel alltid og hvis ikke har du alltid noen gode historier å se tilbake på.

Hør Torgers intervju med Weedeater:

[audio:http://srib.no/wp-content/uploads/2013/05/Weedeater-Intervju-Del-1-TH-FuzZ.mp3]

Baroness live Roskilde 2012. Kilde: writingaboutmusic.blogspot.com

What to do mr Magoo?

Fuzz har vært mitt hjertebarn i seks år og det har vært en glede å drive med radio på frivillig basis. Det har gått på bekostning av økonomi og sosialt samvær, men jeg angrer ikke et sekund på all den tiden jeg har lagt ned i programmet og Studentradioen i Bergen. Jeg er rimelig sikker på at jeg snakker for alle i programmet når jeg skriver dette og jeg vil gjerne rette en takk til alle de som har dratt lasset med meg. Håvard Margido Fugglis Aspen for humor og vidt. Rolf Oldeide som vil bitche og klage, men vil følge deg hele veien til helvete. Torger Havåg for å gå inn i et program med to gamle grinebitere og gjøre sin egen greie ut av det. Henrik Langeland Jenssen for en helt utrolig kunnskap om black metal og et komisk bittert lynne.

Gigantiske mengder pågangsmot

Fuzz tror jeg er et eksempel på hva man kan få til uten midler, men med gigantiske mengder pågangsmot. Hvis du har noe du ønsker å formidle eller ønsker å dekke musikk, så har det aldri vært lettere å drive med et eller annet innen media. Penger kan du drite i å få, men du vil ha det gøy. Takket være studentradioen har jeg møtt og intervjuet mange av mine personlige helter og opplevd morsomme og totalt sprøe ting. Altifra å kuppe en pressekonferanse med Henry Rollins til å bli truet på livet på et backstagerom i Bergen. Jeg tviler på at det er det siste du vil høre fra gjengen som har drevet Fuzz, men det vil ikke være under det navnet og det vil ikke nødvendigvis være i radioform. Håper dere har hatt glede av våre raut gjennom seks år. Catch Y on da flipside. RIP Fuzz. Hilsen en kødd ved navn Knut Gigstad.

 

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *